Hei
Så heldig du er som har en veninne du bryr deg så mye om, og får så mye tilbake fra! Høres ut som om dere har et helt spesielt og nært forhold.
Du lurer likevel på om det handler om noe annet enn bare et "vanlig vennskap". Om det fra din side har fått et seksuelt preg over seg.
Utifra det du skriver, spør du om ditt nære forhold gjør deg til bifil, biseksuell eller noe annet.
Jeg leser at du gjerne vil ha avklart dette iforhold til legning. Men jeg vil spørre deg tilbake, vil dette endre ditt forhold til henne? Er det noen begrensninger som ligger i forholdet slik det er nå? Disse betegnelsene er jo bare merkelapper som ikke betegner kvaliteten på innholdet. De sier bare noe om kjønnet på den du tenner både mentalt og fysisk på..
Hvor grensen går for når et forhold er av en seksuell karakter er veldig forskjellig fra person til person. Siden du stiller disse spørsmålene, kan det være at du nærmer deg dine nå?
Du skriver at du ikke tenner på veninnen din og at du ikke hadde greid å hatt sex med henne. Hvis du her har kjent ærlig etter, tenker jeg at du er hetero. Noen vennskapsbånd kan være veldig tette og nære, uten å ha noe seksuelt over seg. De kan godt innebære kos, klemmer og småkyssing.
I definisjonen av en seksuell legning, omfattes både fysiske og emosjonelle faktorer. Med det menes at du godt kan ha sterke føleleser for en av samme kjønn, uten å defineres som lesbisk/ bifil dersom forholdet ikke er preget av en fysisk tiltrekking. Du kan på samme måte ha utbytte av sex med en jente, uten å være emosjonelt tiltrukket av henne.
Seksualiteten har ingen fasit. Den kan også endre seg over tid, utifra hvilke mennesker vi møter på vår vei. Det er bare du som kan si hva som er riktig for deg. Vil råde deg til ikke å stresse med å finne ut om du er det ene eller andre. Så lenge både du og veninnen din har det bra sammen, er jo det det viktigste. Hvis du derimot opplever at du blir sterkt forelsket i henne, utover sommerfuglene, og har lyst til å ha henne som en kjæreste, vil du kanskje måtte ta en revurdering iforhold til å snakke med henne om dette. Dersom dette vil sette vennskapet på prøve, er det kanskje verdt det? Dersom forholdet ikke tillater at dere kan være 100 % ærlige med hverandre, blir det kanskje vanskelig å fortsette det nære forholdet?
Kanskje vil dette innebære at veninnen din har de samme følelsene som deg. Da vil dere dele enda flere sider ved det å være menneske. Dersom hun ikke er komfortabel med dette, kan du ikke tvinge henne til å få disse følelsene. Da blir det kanskje et uungåelig brudd, men med mulighet til å finne noen andre som kan møte deg på alle disse områdene?
Du skriver at du nesten har tatt det som en livsoppgave å strekke deg for henne. Spesielt fordi hun har en kronisk sykdom.
Det er veldig positivt at du har mye omtanke og omsorg. Men når du bruker ordet strekke, får jeg assosiasjoner om at du er på grensen til hva som er greit for deg? Med det mener jeg at det kan høres ut som du gjør ting som du egentlig ikke synes er greit, bare fordi du vil at hun skal ha det bra.
Du er ikke ansvarlig for hennes lykke, men du kan bidra til at hun har det bedre ved å være en god venn. Ta hensyn til deg selv slik at hjelpen blir gjort fordi det kjennes godt, og ikke som en plikt.
Noen ganger gjør kjærlighet blind. Man strekker seg så langt for den andre at egne behov viskes ut. Tenker at dette kan være lurt å være bevisst på, når du skal gå veien sammen med henne videre. Det er ikke mange som ønsker at hjelpen de får skal være et offer. Likevel skriver du at du opplever at hun strekker seg langt for deg også. Dette er vel et tegn på at forholdet deres er basert på likeverdighet, og at du også får mye tilbake.
Kjenn på magefølelsen. Ikke vær redd, følelser er ikke farlige! De prøver bare å vise oss hvilke veier vi skal gå, og hva som innerst inne er riktig for oss. Hvilken vei du du bør gå vil tiden vise. Intill videre, kos deg med det gode forholdet til venninnen din!
