Ulykkelig forelsket i gutt på skolen.

Det høres ikke ut som at du har det noe særlig greit nei! Det var veldig mange ting du skulle gjennom dette året, og ikke så rent lite triste ting heller dessverre.... Det høres kanskje klisjéaktig ut å si det, men om det lar seg gjøre så forsøk innimellom å se at du sannsynligvis kommer styrket ut av det!

Først, forelskelsen din: Det er ikke alltid så godt å være forelsket dessverre! Uansett om det er en gutt eller jente man er forelsket i. Den første tiden, før man vet det helt sikkert, og før man har akseptert det helt selv kan det være en pine å kjenne igjen følelsen og vite at det ikke er noe man kan gjøre for at den skal gå bort..

Også når du endelig, som du nå gjør, erkjenner at du er forelsket, så kan det også være veldig smertefullt!

Jeg lurer på: Er dette en venn av deg? Eller er det bare en på skolen? (Dessverre) er det jo sånn at du ikke kan bestemme hvem andre skal like og ikke, og dersom han liker jenter, så er det lite eller heller ingenting du kan gjøre for å gjøre om på det. Det betyr jo da også at du nok kommer til å være ulykkelig forelsket i han, så lenge du er forelsket i han. Det å være ulykkelig forelsket er VELDIG vondt!!! Men det er det for alle, enten du er heterofil, homofil eller bifil. Og.. det går over!

Uansett så tenker jeg det slik at du jo slett ikke er nødt til å fortelle han noenting. Du er i din fulle rett til å holde dette "hemmelig" så lenge du ønsker det. Ingen har noe som helst rett eller krav på å vite hvem du liker og er forelsket i, det er det du som bestemmer over! Sånn er det uansett om man er homofil, heterofil eller bifil. MEN... Husk at du ikke har noe å skamme deg over ved å like gutter! Alle følelser er ekte følelser og like mye verdt! Vær deg selv og vær stolt!

Ofte når man har det vondt er det godt å prate med noen, og det høres jo ut som at du har fine venner å snakke med, og det er bra! Samtidig kan det ofte være en bra ting å snakke med noen utenforstående. Ofte kan helsesøster være en fin person å snakke med, og som kan hjelpe deg å sortere litt tanker og følelser. Hun har taushetsplikt også, så det du sier til henne har hun ikke lov til å fortelle videre med mindre det står om liv og helse. 

Når det gjelder resten av mailen din så tenker jeg at dere høres ut som at dere er en fin liten gjeng som dessverre sliter med sterke opplevelser. Og som du sier er det kanskje enda fler på skolen din som også sliter. Igjen tenker jeg at helsesøster er personen å starte hos. Forsøk å legge fram problemene for henne. Kanskje dere til og med kan gå sammen til henne om dere synes det er greit?! Det er ofte at det kan være godt å snakke sammen om de vonde tingene, og kanskje kan man finne gode løsninger og måter å takle vanskelighetene på ved å snakke sammen.

Jeg ønsker deg masse lykke til! Og jeg hører gjerne fra deg igjen om hvordan det går!!