Hopp til hovedinnholdet

Usikker på sin seksualitet, lesbisk?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei, Mitt navn er Elisabeth, og jeg har nylig begynt å tvile på min seksualitet. Jeg har helt siden jeg var veldig liten sett på meg selv som straight, og har vært forelsket i flere gutter. Jeg fikk en venninne for fire år siden, la oss kalle henne "Sarah" for enkelhetens skyld. Helt siden første stund har vi begge visst at vi to var sjelevenner. Jeg har i grunnen ikke lagt noe mer i det enn at vi er et par venninner som passer veldig godt sammen, og dette er en oppfatning jeg aldri har betvilt - før nå. Vi var på overnatting hos en felles venninne, og mens nattetimene spilte seg ut spilte vi "Nødt eller Sannhet". Jeg valgte en runde å ta "nødt", og ble befalt til å kysse "Sarah" på munnen. Det hele var veldig kleint, og jeg tok meg god tid før jeg tok fatt og rett og slett gjorde det. Det jeg ikke hadde sett for meg var at jeg ville like det. Godt. "Sarah" og meg snakket sammen da vi la oss (vi sov i samme seng, noe jeg oppfatter er helt normalt for jenter når de sover over hos hverandre). Etter en stund kom det frem at Sarah har likt meg - og dette er et sitat - "på den måten" - lenge. Jeg bør kanskje nevne at hun har vært åpent bifil de siste tre-fire årene, så det kom ikke som et SÅ stort sjokk. Og for å være ærlig, så følte jeg mer sommerfugler i magen og var mer tent da enn jeg har vært med noen andre noen gang, og jeg tror at jeg også kan ha følt det "på den måten" en stund. Jeg fortalte henne ikke hele sannheten, men jeg sa at jeg var tiltrukket av henne. "Sarah" sa at hun ikke ville presse meg til å gjøre noe jeg kom til å angre på fordi jeg ikke hadde tenkt meg om, noe som kan føre til at vi ødelegger det gode vennskapet vårt (vi er bestevenner, og har egentlig vært det siden vi traff hverandre i 2010). Jeg har faktisk ligget med en jente før, men da ble jeg presset til det og var i en veldig vanskelig livssituasjon. Det var for øvrig også en jente som hadde dårlig innflytelse på meg og som desverre hadde stor makt over meg en stund. Når jeg tenker tilbake kysset og klinte jeg faktisk av og til med min besteveninne i fjerdeklasse ved noen overnattinger, men vi beskrev det innbyrdes som "øving til når vi fikk kjæreste", selv om jeg tror jeg faktisk bare sa det for å prøve å rettferdiggjøre mine forvirrende lyster. Jeg er veldig, VELDIG forvirret over mine egne følelser og over min egen situasjon. Jeg vet jo at "Sarah" er klar over sin situasjon, og at hun har godtatt den for lenge siden, men dette er nytt og skummelt for meg, og jeg vet ikke hvilken retning jeg skal ta, eller hva som kan være riktig for meg. Jeg følte at om jeg gikk rundt og holdt på dette alene over lang tid, ville det ødelegge meg - så jeg fortalte det til min mor svært nylig. Hun tok det heldigvis veldig bra og støtter meg 110% og sier at hun elsker meg og at jeg er hennes datter uansett hvem jeg forelsker meg i eller blir kjærester med. Jeg er mer engstelig over å fortelle dette til min far, ettersom han har vist homofobiske tendenser til tider. Jeg har lest at andre i min situasjon bekymrer seg for om det bare er en "fase", men dette er ikke noe jeg frykter. Det jeg er redd for er om jeg rett og slett feiltolker mine kroppssignaler, eller om jeg bare er i hormonell ubalanse - disse tingene er ganske usannsynlige, men jeg vil ikke utelate noe. Det er ikke akkuratt sånn at jeg VIL være annerledes (jeg har ikke hatt så alt for mye IMOT det før, så det kan hende jeg er mer opprørt enn jeg trenger å være). Jeg trenger virkelig et ærlig svar, for svarene dere hadde på hun 20-åringens spørsmål og hun 17-åringens spørsmål om bifili og usikkerhet rundt det har ikke hjulpet meg noe videre, og jeg håper du kan være så klar og ærlig som mulig, og gjerne gi meg noe konkret å reflektere over, i stedet for at jeg bare går rundt og er forvirret, redd og lei meg fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Nå skal det sies at min egen lykke er fullt og helt mitt eget ansvar, og jeg krever så absolutt ikke at du skal komme inn som en god fe og ordne opp i alt, men jeg håper at du kan i hvert fall vise meg retningen ut av denne store, mørke skogen jeg har gått meg vill i, når det virker som om at du er i posisjon til å kunne lette situasjonen min litt. Tusen takk for din tid, Med vennlig hilsen Elisabeth, 16 år

SVAR

Besvart 12.11.2013 19:50:47
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

 

Les mer
account_circle