Hvordan finner jeg balanse mellom idrett og følelser?

Gutt, 16

Kort forklart Jeg er en 15 år gammel gutt, jeg har ingen venner (unngår dermed folk på skolen ved å gå til områder hvor det ikke er noen på grunn av at jeg syntes det er kleint å være rundt folk). Jeg er en idrettsutøver trener 6 dager i uka 2 ganger om dagen, og driver egentlig bare med trening, jeg har det vanskelig mentalt, og føler det egentlig påvirker sporten min, jeg har en venn, det er en jente og vi har nå vært venner i ca litt mer enn ett år. Forholdet er opp og ned men vi krangler sjeldent, ulikheter i prioriteter og drømmer, vis jeg skal være ærlig vil jeg ha en fremtid med hun og bruke resten av livet mitt med hun, men det virker ikke som om hun vil det med meg. Jeg leter bare etter svar, nå fortalte jeg bare livet mitt kort forklart, altså det er mange manglende deler her, jeg er glad med hva jeg gjør på hverdagen og vil si at idretten min er en stjerne i livet mitt, har ambisjoner om å drive med det resten av livet og bli verdensmester, men jeg vil bare ha veiledning.

Svar

Hei gutt 16 år.

Du virker som en reflektert person som virkelig bryr deg om både drømmene dine og menneskene rundt deg. Her er noen tanker og råd som kanskje kan hjelpe.

Du sier at du ikke har venner og ofte trekker deg unna folk. Det er ikke unormalt, spesielt når man er veldig dedikert til noe, som du er med idretten. Når du trener så mye, får du mindre tid til å være sosial, og da kan det føles vanskelig å være rundt andre. Det betyr ikke at du er rar. Det betyr bare at livet ditt er annerledes akkurat nå.

Du sier også at du har en venn som er ei jente. Hun betyr tydeligvis mye for deg, og det er fint at du har henne. Det høres ut som dere er ulike og at det ikke er så lett å vite hva hun føler. Det kan være vondt hvis du håper på noe mer, men ikke vet om hun vil det samme. Det beste du kan gjøre er å være ærlig med deg selv. Vil du fortsette å ha henne i livet ditt selv om det bare blir som venn? Det er også helt greit å fortelle henne at du bryr deg, men uten å legge press. Du trenger ikke ha alle svarene nå.

Når du trener så mye som du gjør, er det lett å glemme hvordan du har det inni deg. Du sier at du har det vanskelig mentalt, og det er viktig å ta det på alvor. Hodet trenger like mye omsorg som kroppen. Det kan hjelpe å snakke med noen du stoler på, for eksempel en trener, helsesykepleier eller en voksen du føler deg trygg på. Det kan gjøre en stor forskjell å få snakke om ting.

Det er utrolig bra at du har en lidenskap som idretten. Det gir deg retning og motivasjon. Men det er viktig å huske at du ikke bare er en idrettsutøver. Du er også et menneske som trenger vennskap, støtte og trygghet.

Du virker som en klok og sterk person som bare trenger litt veiledning og støtte akkurat nå. Fortsett å følge drømmene dine, men husk at det er lov å stoppe opp og kjenne etter hvordan du har det underveis.

Hvis ting blir for vanskelig, er det også helt greit å søke hjelp fra steder som helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, Mental Helse Ungdom eller ungdomstelefonen.

Du er ikke alene, og du fortjener å ha det bra. Ønsker deg masse lykke til – både med sporten, deg selv og de rundt deg. Alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 4.7.2025