Hopp til hovedinnholdet

Jeg hater livet mitt, har det pyton både hjemme og på skolen.

Jente 13 år
 

Spørsmål

nå fortida har jeg det helt pyton både hjemme og på skolen, hjemme har eg to søsken som eg bare krangler med, jeg bor hos mora mi og klarer ikke være hos faren min mer enn noen timer fordi er føler meg ikke trygg der, og eg vet ikke vorfor. på skolen har eg ingen venner og blir ofte baksnakka, jeg har nå vert hos legen og fott en henvisning ti pysolog, nå i det siste har jeg slete VELDIG mye med selvmords tanker og det er flere ganger att jeg har funne frem en kniv og lakt den oppå honda mi med spissen. jeg har lett for og bli sur og masse dumme ting hjemme. i dag fks sa eg til mamma, att hun aldrig kom til og se meg igjen fordi jeg har en kniv på romme og att om fem min var jeg dø. etter eg hadde sakt det sa hun bare, okay. akurett som att hun ikke hadde brydd seg, og det gjør ikke ting bedre akurett! jeg er bare 12år og føler eg ikke kommer til og bli så mye eldre enn det. har dere noen råd til og slutte med dette? håper VIRKELIG på svar, fordi dette går ikke. HATER LIVE MITT........

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Kjære deg.

Takk for at du skriver til oss i en så tung og vanskelig periode. Det er vondt å høre at du har det slik du beskriver. Krangling og utrygghet hjemme, mobbing, selvmordstanker. Dette er mange ting for en person på en gang, og det er virkelig viktig at noen rundt deg tar dette på alvor, sånn at du skal få det bedre. Mange i din situasjon forteller at de føler seg veldig alene med følelsene, og at det kjennes ensomt og skremmende. Men husk - du er ikke alene, og det finnes hjelp å få!

Det er bra at du prøver å formidle at du virkelig ønsker hjelp. Du virker å ha en verdifull styrke i deg, for du klarer å fortsette å be om hjelp selv når du har erfaring med å ikke bli hørt av mamma når du sier at du vil ta livet ditt. Jeg håper at du får til å holde på denne styrken, det vil hjelpe deg fremover!

Det er godt å høre at du har søkt hjelp slik at du nå skal til psykolog. Jeg håper det vil bli en positiv opplevelse for deg. En start på en ny vei i livet som kan gjøre det bedre for deg. Når du kommer til psykologen er det viktig at du forteller alt, slik det er. Hvis du fortsatt sitter alene med tanker og følelser som er tunge er det viktig at du deler dem med noen voksne som kan forstå deg, ta deg på alvor og finne veier ut. Fortsett å gi tydelige signaler om hvordan du har det, og prøv å fortell alt så rett ut som du kan. Selvmordstanker skal alltid deles med noen!

Det er mange som mister troen på bedring når de er veldig lei seg og har det pyton. Det er likevel slik at man vet at behandling kan hjelpe, og at det er viktig at andre kan holde oppe motet når du selv har lyst til å gi opp. Derfor håper jeg at du kan fortsette å snakke med de du har rundt deg. Jeg syns mamma skal bli med deg til psykologen, slik at hun kan forstå alvoret, og at hun kan få tips til hva hun skal si og gjøre for å støtte deg. Det er ikke sikkert hun vet hva hun skal gjøre selv om hun gjerne vil, og så virker det som hun ikke tar deg på alvor. Men dette kan psykologen snakke med henne om! Både når det gjelder dine selvmordstanker, mobbingen og det at du ikke er trygg hos pappa. Noe av dette krever handling, noe krever bare masse forståelse og støtte. Jeg håper de hjemme etter hvert klarer å gi deg mer av det.

Det er, som du sikkert kjenner deg igjen i, slik at depresjonen, eller det å være lei seg, tar fra folk muligheten til å tenke i nyanser. Alt får et mer dystert og negativt preg, og de vanskelige tankene dominerer. Personer jeg har møtt som har vært i en lignende situasjon og som har blitt friske igjen er veldig glade for at de ikke lot depresjonen føre dem inn i en så dårlig løsning som selvmord. Ta kniven ut av rommet. Det fins alltid en bedre løsning! 

Mitt klare råd er at du må fortsette å snakke med de du har rundt deg, og som vil hjelpe deg. Hvis det skulle være slik at du ikke føler tillit til den psykologen som prøver å hjelpe deg, har du lov til å be om å få snakke med noen andre. Ikke gi opp. 

Hvis du ønsker noen å snakke med mer anonymt, kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111 eller hjelpetelefonen på nummer 116 123. Begge disse linjene er gratis. 

Sjekk også artiklene nedenfor. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt og håper du blir møtt med forståelse og respekt når du ber om videre hjelp!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvmordstanker

Har du selvmordstanker er det viktig at du snakker om problemene dine med noen av dine nærmeste! Du trenger ikke å ha det vondt. Selv om alt føles svart finnes det løsninger på mer enn du tror. Har du ingen å prate med, må du ikke være redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer

Mobbing på skolen - hva kan du gjøre?

Bekymret gutt på skolen (colourbox.com)

Hva gjør du om du eller noen du kjenner blir utsatt for mobbing? Og kan skolen fortelle det til andre hvis du sier ifra?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om #Ikkegreit
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om #ikkegreit