Hopp til hovedinnholdet

Jeg har det jævlig men klarer ikke å be om hjelp. Hva gjør jeg?

Jente 14 år
 

Spørsmål

For å si det rett ut så har jeg det helt jævlig med meg selv. Jeg føler uansett hver gang noen spør meg «er det noe galt?» så har jeg så lyst til å si det men finner aldri ord og det ender med et falsk smil og «neida alt bra». Men alt er ikke bra ikke i det hele tatt. Jeg føler meg innestengt i meg selv liksom i tanken mine jeg vet ikke hva jeg tenker, og jeg tenker som oftest dårlige ting som for eksempel at jeg vil dø osv. Altså dette er selvfølgelig noe jeg ikke vil tenke på og disse tanke gjør meg våken om nettene og jeg klarer ikke å konsentrere meg i timene på skolen og vil bare forsvinne fra absolutt alt og alle så fort så over hodet mulig. Jeg føler alle ser på meg og tenker at det er noe galt/annerledes med meg på et vis når det egentlig ikke er det, for jeg vet jo det men disse tankene har jeg fremdeles uansett hva jeg gjør og ikke gjør. Det hjelper ikke hvem jeg prøver å snakke med dette om for jeg får det ikke frem uas ett hvor mye jeg prøver.

Besvart 27.03.2019 22:54
 

Svar
Hei, jente på 14 år

Det høres ut som du er inne i en vanskelig periode og kanskje har vært det en stund. Når man har det veldig tungt kan det være vanskelig å se en vei ut og det kan være vanskelig å tro på at det kan gå over eller å bli bedre. 

Jeg tror at tankene du beskriver kommer av at du har det vanskelig. I vanskelige perioder så får vi andre og mørkere tanker og kan begynne å trop å at de er "sanne" selv om det ikke trenger å stemme. Da tenker jeg spesifikt på at du tenker at andre legger merke til deg og tenker at det er noe galt og annerledes ved deg. Det vil nok være sannsynlig at det er du som har dette blikket mot deg selv og at det er du som kjenner deg annerledes, de andre vil mest sannsynlig ha nok med seg selv og tenker kanskje ikke så mye over hvordan du framstår. Husk at alle mennesker er sentrum i sitt eget univers. Det er gjerne nettopp pga. slike tanker (både at du vil dø/forsvinne og at andre tenker negativt om deg) at man trenger andre mennesker for å få klart opp i disse tankene og kanskje få andre perspektiver inn. 

Det høres ut som at du tenker det kan være lurt å snakke med noen men at det er noe som stopper deg. Det som kan hjelpe for å tørre å ta steget til å si ifra er å tenke over at de som man gjerne oppsøker (helsesykepleier/helsesøster, helsestasjon for ungdom, fastlege) er vant til å snakke om det som er vanskelig og de vil gjerne hjelpe deg å komme fram til hva som kan hjelpe dersom du bare starter med å fortelle at du ikke har det bra. De er vant til å ha slike vanskelige samtaler. Jeg vet at for mange så er det verre å grue seg enn å komme i gang med å fortelle. I min jobb som psykolog møter jeg mange som har gruet seg veldig mye men som forteller at det går fint etter en kort stund når de først har kommet i gang. Jeg tror også det vil bli slik for deg og vil råde deg til å oppsøke noen selv om du gruer deg.

Dersom du ikke får det til kan det også være lurt å skrive/chatte/ringe med noen som forstår. Man kan både få råd og få støtte og noen steder utveksle erfaringer med andre. Ulike steder du kan sjekke ut er Kors på halsen eller Si det med ord

Det er også viktig å forsøke å ta vare på seg selv på best mulig måte i vanskelige perioder (ellers også, selvsagt). Det er viktig å ha "basic" ting på plass. Med dette mener jeg at det er viktig å forsøke å få i seg mange nok og store nok måltider (helst fem stk. fordelt jevnt utover dagen), få nok søvn (legge seg og stå opp til ca samme tid hver dag for å komme inn i en OK døgnrytme) og å finne på ting som du vet er bra for deg. Dette kan være aktiviteter som gjorde deg glad før du fikk det vanskelig eller aktiviteter som får deg til å tenke på litt andre ting enn det vanskeligste og tyngste som pågår nå. Det kan være lurt å være i fysisk aktivitet både for å holde kroppen i gang og for å komme seg ut for å få litt luft.

Ønsker deg masse lykke til og vil minne deg på at ting kommer til å snu - vanskelige tanker og følelser varer ikke evig og det kommer til å bli bedre for deg også. Det kan gå over av seg selv men det er nok lurest at du ber om hjelp for å komme deg fortere ut av det. 

 

Med vennlig hilsen psykologen 

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er BUP?

Jente prater med en psykolog (colourbox.com)

På BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) får du hjelp når du har det litt ekstra vanskelig, og du får være med på å bestemme hvordan du kan få hjelp som passer for deg.

Les mer

Fastlege

Venteværelse hos fastelegen (foto: ung.no)

Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Frem til du er 16 år skal besøk hos fastlegen være gratis og etter at du er 16 år kan du selv bytte fastlege.

Les mer

Helsestasjon for ungdom

Gutt hos legen (colourbox.com)

Helsestasjon for ungdom er et GRATIS tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også kan få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

Les mer

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleier

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om #Ikkegreit
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om #ikkegreit