Har mye fritid, henger ikke med venner, driver ikke med idrett!

Gutt, 14

Hei! Jeg er, og har alltid vært moden. Jeg oppfører meg og har kanskje funnet meg selv mer enn andre på min alder. Jeg har ikke så mange venner, og er sjeldent med folk hjem etter skolen. Jeg går heller ikke på noen idrett(har prøvd mye men finner aldri egentlig plassen min, noe som har gjort at jeg har gruet meg enormt mye til alle de gangene jeg skulle på trening). Dette fører jo til at jeg får veldig mye fritid. Egentlig litt for mye. Jeg sliter nemlig med å finne på ting som gir mening for meg og som jeg kan se tilbake på å tenke at jeg er stolt over. Altså litt større greier enn å kanskje da bare gjøre noe én gang. Jeg har begynt å tenke en del på dette. Og det gjør at jeg egentlig ikke gleder meg til noe særlig lenger. Det kan godt hende jeg overdriver nå altså, men det er jo også litt sånn jeg føler meg. Jeg vet ikke hva det skulle vært eller om det i det hele tatt er noe. Men følelsen har ihvertfall sittet lenge i meg og jeg greier ikke å slappe 100% av lenger.Takk på forhånd

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no

Det du beskriver høres ikke ut som noe du trenger å skamme deg over eller som at du «overdriver». Det virker som du har tenkt mye over hvordan du har det, og det er fint at du setter ord på det.

Det er helt greit at du ikke har funnet en idrett eller en bestemt vennegjeng som passer for deg. Alle finner ikke sin plass på samme tidspunkt. Samtidig skjønner jeg godt at mye fritid kan bli vanskelig når du føler at du ikke har noe spesielt å glede deg til.

Jeg synes det er positivt at du ønsker å ha noe du kan jobbe med over tid og være stolt av. Det kan være et prosjekt, en hobby, trening på egen hånd eller noe kreativt. Det viktigste er å prøve noe som virker litt interessant, og gi det litt tid.

Det jeg blir mest opptatt av når jeg leser det du skriver, er at du sier at du ikke gleder deg til så mye lenger, og at du har vanskelig for å slappe helt av. Når den følelsen har vart en stund, synes jeg du bør snakke med en voksen du stoler på, for eksempel en forelder eller helsesykepleier. Du trenger ikke ha en løsning eller vite nøyaktig hva som er galt – det holder å fortelle hvordan du har det.

Og husk at du bare er 14 år. Du trenger ikke allerede ha funnet ut hvem du er, hva du skal gjøre eller hva som gir livet ditt mening. Det er lov å bruke tid på å finne ut av det.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 9.9.2026