Hvordan kan jeg holde ut i militøret?

Hei.

Så fint at du skriver til oss.

Godt jobba at du har klart å være der så lenge, bare 3 måneder igjen!

Det høres ut som du har vært gjennom en skikkelig tøff periode, og det er imponerende at du har holdt ut til tross for utfordringene. Det er helt normalt å føle seg drittlei etter en så lang tid i militæret, spesielt når du har slitt med panikkangst, sosial angst og kanskje til og med depresjon. Det å være langt hjemmefra og isolert fra det som er kjent og trygt, kan gjøre alt ekstra vanskelig, så det du har klart så langt er virkelig noe du kan være stolt av.

At hverdagen hjemme virker fjern og at du er litt nervøs for å komme hjem igjen, er også helt vanlig. Når du har vært borte i en lengre periode, særlig i en intens setting som militæret, kan det føles som om du har mistet litt kontakt med hverdagslivet hjemme. Det er en overgang du ikke er alene om å føle på, og det er viktig å gi deg selv tid til å justere deg når du er ferdig.

Tenk på tiden som er igjen i mindre biter. I stedet for å se på det som tre måneder, kan du dele det inn i uker eller til og med dager. Hver dag du klarer å komme deg igjennom, er en seier nærmere målet om å dimme.

Selv om du er lei, prøv å finne små lyspunkter i hverdagen. Det kan være et hyggelig øyeblikk med en kompis, eller noe du liker å gjøre på fritiden. Dette kan hjelpe deg med å holde hodet over vannet når ting føles tungt.

Du har allerede klart å komme deg gjennom åtte måneder! Det er beundringsverdig, spesielt med tanke på de psykiske utfordringene du har stått overfor. Husk at du er sterkere enn du kanskje tror.

Hvis du føler deg overveldet, fortsett å snakke med psykologen din eller noen du stoler på. Det er viktig å ikke bære alle disse følelsene alene.

Prøv å se for deg hvordan det blir når du kommer hjem – gjenforeningen med familie og venner, muligheten til å gjøre ting du liker og begynne på en ny hverdag. Selv om det føles fjernt nå, vil det komme fortere enn du tror.

Du har kjempet deg gjennom mye allerede, og du har en god grunn til å holde ut de siste tre månedene. Om litt er du ferdig, og da kan du se tilbake på denne perioden med stolthet, vel vitende om at du kom deg igjennom noe tøft.

Det er helt greit å være nervøs for å komme hjem – overgangen kan være krevende, men det blir også en mulighet for å starte på nytt, med mer erfaring og styrke i bagasjen. Til sist: Husk at det å kjenne på både glede og nervøsitet for det som venter er helt normalt. Det viser bare at du bryr deg om fremtiden din.

Hang in there – du nærmer deg målet!

Vennlig hilsen

Helsesykepleier