Hei
Jeg skjønner godt at det føles fortvilende å ikke få jobb når man står på og gir alt. Jeg syns også det er leit å høre at spesielt mamma, som tjener så bra, ikke vil hjelpe deg når du er i en vanskelig økonomisk situasjon.
Det er mange andre unge som ønsker seg jobb og uten mye erfaring kommer man ofte bakerst i køen. Til slutt blir man fristet til å gi opp å søke nye jobber, Men det må man ikke! Mitt beste tips til deg å fortsette med det du gjør, stå på videre og ikke gi deg - uansett hva foreldrene dine sier og uansett om du får avslag.
Husk, at ikke alle stillinger lyses ut. Derfor er det viktig at du følger med rundt deg, spør, ringer rundt og si ifra til folk du kjenner at du er på jobbjakt. Ikke minst, gå innom steder du kan tenke deg og jobbe og spør, selv om ikke de har søkt etter noen.
En god søknad og CV er også viktig å ha. Syns du at du er flink til å presentere deg/gi et godt førsteinntrykk når du går inn i f.eks en butikk for å levere jobbsøknad? Kan du bli bedre på noen av disse tingene? Se her og her for hvordan du kan skrive en god CV og søknad.
Du forteller at du ble sparket fra en jobb du hadde i 4-5 måneder. Kanskje gjorde det at du mistet motet og tenkte at ingen vil ha deg mer? Spesielt hvis også mamma og pappa maser mye om dette med jobb og det i tillegg får deg til å føle deg fortvilet. Det er lett å få dårlig selvtillit når man ikke får det til med jobb. Kjenner du på det? Det er isåfall ikke så rart.
Men husk at selv om det gikk dårlig en gang betyr ikke at det ikke kan gå bra neste gang. Det kan være lurt å tenke litt over hva det var som skjedde da du ble sparket, om det er noe du kan lære av det? Hva vil du gjøre annerledes neste gang du får sjansen til å få en jobb?
Jeg syns også du kan si til mamma og pappa at de må slutte å mase på deg. Du er 18 år nå, myndig, og kan bestemme selv over ditt eget liv og hvordan du vil legge opp løpet i forhold til jobb. Hvis du fortsatt bor hjemme må du selvsagt forholde deg til foreldrene dine og deres "husregler", men det går an å si ifra at du vil at de skal la være å blande seg i jobbsøkingen din og slutte å mase så du blir fortvilet at du gråter.
En måte å gjøre det på kan være å be om å få jobbe hjemme hos dem. Kan dere lage en avtale om at du gjør noe arbeid i huset, og dermed få litt mer penger av dem så du slipper å bruke sparepengene dine? Det kan være en fin middelvei. Noen foreldre blir veldig strenge med penger i det barna fyller 18, og slutter å støtte dem økonomisk på dagen. De kan kreve husleie av barna, og at de må betale for klær og utstyr selv Andre betaler det som trengs for barna sine så lenge de bor hjemme. Her er det ingen fasit, ulike familier har ulike løsninger.
Dersom du ikke bor hjemme lenger, er helt uten inntekt kan du ha krav på støtte fra NAV. Du kan ringe dem og be om hjelp til å legge en plan for økonomien din i den perioden du ikke har jobb.
Jeg håper dette var til hjelp for deg. Tilslutt vil det ordne seg for deg også, og du vil få en jobb. Det viktigste er å være aktiv jobbsøkende og ikke gi opp håpet.
Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten