Hvert år gruer jeg meg til hvordan julen blir.

Når jeg var liten elska jeg som de fleste andre barn julaften og juletider, men den gnisten har gått mye vekk. Julaften 2018 mens jeg feiret med søstra mi og pappa, var mamma hjemme med hunden min, men så ble mamma ordentlig kreftsyk og sendt på sykehus. Januar etter døde hun. Etter det har det vært meg, broren min og pappa på julaften som føles tomt. Søstra mi har barn og egen familie og feirer med de. Ifjor feira hun med meg, pappa og broren min, men i år er jeg usikker. Hvert år gruer jeg meg til hvordan jul blir. Et år var det snakk om å feire m søstra til pappa, men jeg ville ikke siden hunden min ikke kunne bli med fordi 1) hun er visst redd hund og 2) har katt. Og av samme grunn kunne ikke hun komme hit. Jeg var det nesten redd for at jeg måtte feire jul alene, men det ordna seg akkurat da med at ingen dro noensteder. I år sa broren min at han ikke skal feire i Norge engang. Da er det meg og pappa og hund. Dette føles så trist for meg. Det er så tomt uten søsken og deres barn