Storesøstra mi sladrer på meg, jeg får husarrest. Gutt 13

Hei!

Det er leit å høre at du ikke opplever at moren din tror på deg. Foreldre har ansvar for å gi alle barn i familien rettferdig behandling, et trygt hjem og omsorg. Når du føler at du ikke blir hørt eller trodd på, så forstår jeg at du reagerer.

I mange familier så er det de minste barna som får mest hjelp og støtte. Jeg tenker at det hadde vært fint og naturlig at storesøstra di kunne vært litt greiere med deg, og at moren din kunne hørt mer på hva du har å si før hun ga deg husarrest.

I noen familier kan man utvikle dårlige mønstre for hvordan man er sammen. Kanskje har moren din vært mer sliten eller kanskje har det skjedd noe mellom dere som påvirker forholdet? Har hun noen grunn til å ikke tro på deg? Du kan jo tenke litt etter om det finnes noen årsaker til at det har utviklet seg på den måten det har for dere.

Jeg har noen tips til deg for at situasjonen kan bli bedre:

• Det viktigste, tenker jeg, er at du klarer å si ifra til moren din om det du føler på. Det kan være lurt å forsøke å prate med henne en gang utenom krangling, når ting er rolig. Kanskje er det lettest for deg å si det når storesøstra di ikke er der?
• Du bør fortelle at du syns det er vondt å aldri bli trodd på, at det kjennes som om du alltid får skylda. Og at dette gjør deg skikkelig lei!
• I tillegg kan du fokusere på det du har av forslag til løsning. F.eks. at moren din kan følge litt mer med når du og søstra di kommer i konflikt slik at hun får med seg hva som skjer. Og at hun spør deg også hvordan du opplevde det, før hun automatisk gir deg skylda eller gir deg husarrest.
• Du kan be om at dere snakker mer hyggelig til hverandre alle sammen og at dere respekterer hverandre.
• Du kan også si at du vil gjøre en innsats for at du og søstra di skal snakke sammen på en måte som unngår krangling. Nå vet jeg ikke hva det er du gjør som gjør at søstra di får lyst til å sladre, men hvis det er ting du egentlig ikke får lov til eller ikke bør gjøre, så kan du si til moren din at du vil jobbe med å gjøre mindre av det. Da viser du at du også er villig til å ta ansvar for å få det bedre.
• Hvis søstra di begynner å sladre igjen, eller det brygger opp til krangel, så husk at det faktisk kan hjelpe om du bare går vekk fra situasjonen. Du kan bare si "dette er ikke noe greit", og så trekker du deg rolig unna, går på rommet ditt eller går ut. Det er best å la de fleste "kamper" ligge. Så kan du heller snakke med moren din etterpå, dersom noe skjedde som du ikke likte.
• Et siste tips er at du foreslår at dere gjør en aktivitet du vet dere liker, sammen som familie. Gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode felles opplevelser. Det er mindre sjanse for å være uenige eller uvenner etter at man har delt en fin opplevelse.

Hvis du klarer å si noe lignende av alt dette til søstra di også, på et senere tidspunkt, er det fint. Eventuelt kan du be mamma si det for deg.

Jeg håper noen av tipsene her vil hjelpe. Du får flere tips til hvordan du kan håndtere søskenkrangling og foreldre som forskjellsbehandler, i artiklene jeg har lagt ved under her.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no