Liker ikke familien, mamma tror aldri på meg, bare på storebror

Hei!

Det er leit å høre at du ikke opplever at moren din tror på deg. Foreldre har ansvar for å gi alle barn i familien rettferdig behandling, et trygt hjem og omsorg. Når du føler at du ikke blir hørt eller trodd på, så forstår jeg at det ikke er noe godt å være hjemme, og at du kjenner du ikke orker mer.

I mange familier så er det de minste barna som får mest hjelp og støtte. Jeg tenker at det hadde vært fint og naturlig at storebroren din kunne vært litt greiere med deg, og at moren din kunne hørt mer på hva du har å si.

I noen familier kan man utvikle dårlige mønstre for hvordan man er sammen. Kanskje har more din vært mer sliten eller kanskje har det skjedd noe mellom dere som påvirker forholdet? Har hun noen grunn til å ikke stole på deg? Du kan jo tenke litt etter om det finnes noen årsaker til at det har utviklet seg på den måten det har for dere.

Du spør om tips.

• Det viktigste, tenker jeg, er at du klarer å si ifra til moren din om det du føler på. Det kan være lurt å forsøke å prate med henne en gang utenom krangling, når ting er rolig. Kanskje er det lettest for deg å si det når storebroren din ikke er der?
• Du bør fortelle at du føler at verken hun eller storebror forstår eller stoler på deg, og at det kjennes som om du alltid får skylda. og at dette gjør deg skikkelig lei!
• I tillegg kan du fokusere på det du har av forslag til løsning. F.eks. at moren din kan følge litt mer med når du og broren din kommer i konflikt slik at hun får med seg hva som skjer. Og at hun spør deg også hvordan du opplevde det, før hun automatisk legger skylda på deg.
• Du kan be om at dere snakker mer hyggelig til hverandre alle sammen og at dere respekterer hverandre.
• Du kan også si at du vil gjøre en innsats for at du og storebroren din skal kommunisere på en måte som unngår krangling. Da viser du at du også er villig til å ta ansvar for å få det bedre.
• Hvis broren din begynner å skylde på deg eller egle til krangling, så husk at det faktisk kan hjelpe om du bare går vekk fra situasjonen. Du kan bare si "dette er ikke noe greit", og så trekker du deg rolig unna, går på rommet ditt eller går ut. Det er best å la de fleste "kamper" ligge. Så kan du heller snakke med moren dine etterpå, dersom noe skjedde som du ikke likte.
• Et siste tips er at du foreslår at dere gjør en aktivitet du vet dere liker, sammen som familie. Gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode felles opplevelser. Det er mindre sjanse for å krangle og bli uenige etter at man har delt en fin erfaring.

Hvis du klarer å si noe lignende av alt dette til broren din og på et senere tidspunkt, er det fint. Eventuelt kan du be mamma si det for deg.

Jeg håper noen av tipsene her vil hjelpe. Du får flere tips til hvordan du kan håndtere søskenkrangling og foreldre som forskjellsbehandler, i artiklene jeg har lagt ved under her. Jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no