Jeg er livredd å snakke om følelser

Jente, 14

Vil egntlig åpne opp og snakke med noen. Men samtidig ikke. Jeg er livredd for og ta for mye plass, eller at de synes jeg er rar. Jeg hater når folk synter synd på meg og snakker til meg som om jeg er en liten unge som er redd osv. Jeg hater og være svak, og gråter aldri foran andre og tar raseriet mitt ut på megselv istedet. Feks når broern min ble syk (jævla unik epilypsi type), eller når katten min døde, når jeg mista begge bestevennnene mine, når jeg har følt meg utenfor osv. Jeg synes d er jævla vanskelig og snakke om føleser og har aldri egnt åpna opp til noen før. Ja jeg har sagt til foreldrene mine at jeg feks ble lei meg etter en krangel med venner, eller katten døde osv. Men eller så har jeg hele livet vært veldig privat når d kommer til føleser. Og har aldri følt at noen orgentligt har brydd seg. Jeg stoler ikke på nye folk, men samtidig så vil jeg ikke snakke med folk jeg allerede kjenner (foreldre, venner osv). Keg vil ikke snakke med helsesøster eller lege! Har helseangst

Hei

Det er dessverre mange som er redd for å vise følelser overfor andre. Det som er leit med det, er akkurat det du skriver, du tar det ut over deg selv. Jeg skjønner at det kan føles skummelt å være sårbar, og ikke minst vise følelsene sine. Samtidig så er jo følelsene der for en grunn, for eksempel når en gråter så viser en at en er lei seg og da vil en som regel få trøst av andre. Hvis man skjuler noen følelser så kan det føre til at din familie eller venner ikke er der for deg slik du fortjener og behøver. Da de ikke skjønner hvor vondt du har det.

Av det du skriver så skjønner jeg at du har opplevd en del vonde ting. Du har mistet gode venner, din bror har blitt alvorlig syk og du har mistet din katt.

Du skriver at du ikke vil vise de som står deg når at du er lei deg, og du vil heller ikke snakke med lege eller helsesykepleier da du har helseangst. Kanskje det er akkurat det du skal gjøre? Dette dreier seg heller ikke om sykdom, men om å lære seg å snakke om følelser, og ikke minst få ut det du synes er vanskelig og vondt.

Jeg vil anbefale deg å bare hoppe ut i deg. Ting vokser seg gjerne større når en holder det for seg selv. Be om hjelp, eller bare fortell hvordan du har det. Jeg er sikker på at det vil hjelpe deg til å få det bedre.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 1.9.2026

Oppdatert: 1.9.2026