Hei igjen... Du skriv den setningen tidligere: " du kjenner på ensomheten av ikke å være tilknyt...

SPØRSMÅL

Hei igjen... Du skriv den setningen tidligere: " du kjenner på ensomheten av ikke å være tilknyttet noe eller noen som betyr noe." den setningen beskriver meg perfekt, kjenner meg igjen godt der!, det ikke å ha noen som kjefter på deg fordi du kom forsein til middag eller du var oppe lenge på kvelden. det å ha noen du kan lene på eller stole på, er noe helt ukjent for meg, det samme med å sitte rundt i spisebord sammen med kjente eller familier..., er sånne ting bare ment for noen av oss, eller? folk jeg er med kan beskrive meg som en blid gutt med stor framtid, skulle ønske over hele mitt hjertet det var sant, for jeg har bygget meg selv helt alene, og er redd for å at alt sammen snart skal kollapse, fordi det er ingen som kan støtte meg...Av og til setter jeg i et helt mørkt rom, puster dypt og langsomt mens jeg stirrer ut i mørket. Prøver å komme fram til hva det er som gjør meg ensom. Kjenner på hver eneste følelse, prøver å ikke la det ta overhånd, men ikke stenger det ute heller. Lar tårer falle om jeg må, men vasker ikke dem vekk eller prøver å stanse dem.Det er viktig å grave dypt i seg selv og finne ut av ting. Prøver å fokuser på det som plager meg, er det virkelig så ille? Er det noe jeg kan gjøre med det? Dersom jeg ikke kan gjøre, må jeg lære meg å leve med det, og hvordan i helvete skal jeg gjøre det? føler meg aleine hele tiden! jeg føler ikke at jeg lever for meg selv, jeg føler jeg lever for et håpe som en dag kan forandre måten jeg ser på verden. Jeg hater hvordan jeg tror jeg dyp når jeg skriver dette, når jeg ikke engang vet om dette gir noen mening for andre. Jeg hater å snakke med mennesker jeg ikke kjenner, men vil gjerne bli kjent med så mange som mulig. Vil jeg ta selvmord? NEI!, fordi jeg tror ikke på det og mener alle mennesker er unike og fortjener å leve, men hva er det som gjør meg "unik"? jeg har jo ingen å være tilknyttet til eller noen som betyr noe. PS: Takk for å høre, tar litt tid før du svarer, men fint med noen som bry seg. (familieterapeuten/ung.no)