Hopp til hovedinnholdet

Mistet tillit til læreren da han har gått bak ryggen og fortalt om selvskading til helsesøster.

Gutt 15 år
 

Spørsmål

Jeg tror det var september(2015) jeg sa til favorittlæreren min at jeg er trans(FtM) og har kutta, jeg ba han om å ikke si noe vidre og han sa at han ikke skulle si det vidre. Noen uker senere sa han det vidre til helsesøster UTEN å spørre meg om det var greit! Han sa bare til meg en dag at helsesøster ville snakke med meg anngående at jeg er trans og jeg ville egentlig ikke, men han sa "komigjen da" så jeg ble med. Jeg trodde han ikke sagt noe om kuttinga så det var ikke så ille, men han hadde sagt alt! Det føles ut som alle vet det. Jeg ble skikkelig lei meg, jeg hadde problemer med å stole på folk før hendelsen, men nå klarer jeg ikke stole på folk i det heletatt... Jeg har hatt noen selvmordsforsøk og tenker på selvmord ganske ofte, jeg snakker litt med en venn, men jeg klarer ikke stole på henne nok. Jeg klarer ikke å gjøre dette på egenhånd og jeg klarer ikke å stole på noen sånn at jeg kan få hjelp. Noe inni meg gjør så jeg må være perfekt, det er umulig å få hjelp pga. det :(

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Skjønner godt at du opplevde dette som vanskelig. Selv om læreren din sikkert bare ville hjelpe deg, og henvendelsen til helsesøster ble gjort i omtanke, sitter du igjen med en følelse av å ikke kunne stole på noen igjen.

Kan det likevel være slik at læreren din var redd for at du ikke skulle greie å ta kontakt med noen for å få hjelp til å håndtere den indre smerten som du kjenner på? Kanskje kjente han deg så godt at han var bekymret for om du faktisk skulle ta livet ditt? Dette er en alvorlig bekymring, og i en slik situasjon er han forpliktet til å hjelpe.

Sett ut ifra det du nå forteller, kunne nok dette blitt ivaretatt på en bedre måte dersom du selv hadde blitt informert og vært med på prossessen. Det er fryktelig ubehagelig å kjenne på manglende kontroll i forhold til dette, det at andre snakker om deg rundt ting som du synes er vanskelig å dele.

Ofte er det slik for oss mennesker, at dersom det kjennes for vanskelig ut å være seg selv på ekte, kan det være vi må ty til ulike løsninger for å ta bort dette ubehaget. Noen velger da som deg å løse dette ved å kutte seg selv. Selv om det like i etterkant kan kjennes bedre ut, hjelper det jo ikke noe på situasjonen din i sin helhet. Kuttingen blir en veldig kortsiktig løsning.

Min erfaring er at det eneste som hjelper, er å faktisk gå inn i de følelsene som er vanskelig. Er det slik at det er vanskelig for deg å være trans? Er det slik at du føler at du står veldig alene om dette? Isåfall tenker jeg det er viktig at du får hjelp til å deale med disse følelsene med noen som kan støtte deg.

Jeg skjønner om dette høres helt håpløst ut dersom du har vanskelig for å stole på andre mennesker. Du skriver at dette er knyttet til ditt ønske om å være "perfekt". Men hva betyr egentlig det å være perfekt for deg? Er det å gå alene med problemer? Er det å ikke dele bekymringer?

Jeg tenker at det er helt essensielt for oss mennesker å søke hjelp når vi har det vanskelig. Vi er flokkdyr, og vi er ikke laget for å stå alene når livet er vanskelig. For innimellom er livet faktisk vanskelig for alle av oss.

Noen opplever det fryktelig vanskelig å skulle bryte de normene som eksisterer rundt kjønn. Fordi de færreste av oss ikke ønsker å skille seg ut fra flertallet på noen som helst måte, kan dette bli smertefullt. Ikke fordi det er noe galt med å være trans, men fordi man da er litt uvanlig.

Jeg vil derfor oppfordre deg til å prøve å gjennvinne tilliten til at noen kan hjelpe deg. Hva har du å tape på dette, det er jo ikke noe godt å være deg akkurat nå?

Prøv om du kan snakke litt med helsesøster igjen, og fortelle henne om det du kjenner på. Kanskje kan du vise henne dette innlegget som du har sendt inn til oss? Det finnes også andre transkompetente hjelpere rundt omkring, som kan være med på prossesen videre.

Hvis du bor i Oslo er du hjertelig velkommen på helsestasjon LHBT.

Hvis du ønsker flere innspill, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Ungdomstelefonen. Legger ved noen artikler du kan se på.

Heier på deg og ønsker deg masse lykke til!

Hilsen Ingun

Helsesøster og sexologisk rådgiver
Helsestasjon for Lesbisk, Homofil, Bifil og Trans ungdom,

13-30 år.
lhbt@bga.oslo.kommune.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvskading

Gutt lei seg

Det finnes mange myter om selvskading og om folk som selvskader. Grunnen til mytene er at så mange som egentlig ikke har peiling, tror at de har peiling.

Les mer

Selvskading - sett ord på det

Trist jente (colourbox.com)

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Les mer

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleier

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Kjønnsidentitet
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om kjønnsidentitet