Hopp til hovedinnholdet
Gutt spiller på PC (colourbox.com)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)
No nudes for ypou - #ikkegreit (ung.no)

Er redd for atomkrig.

Gutt 16 år
 

Spørsmål

Jeg er livredd for atomkrig nå som Nord-Korea har prøvd ut Hydrogenbomba og USA truer med "massiv militær respons". Jeg er så redd at jeg ikke tør og gå på skolen, fordi tenk viss noe skjer mens jeg er der? så får jeg aldri møtt foreldrene mine igjen f.ks. Kan jeg fikse dette på noe vis? Har snakket med Mamma om problemet, men de tipsene hun gir fungerer ikke.. hvordan kan jeg fikse det? jeg vil ikke gå rundt og være redd hele tiden...

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jeg forstår at du er redd for atomkrig. Atomkrig er jo det verste som kan skje menneskeheten. Nettopp derfor er det lite sannsynlig at dette skjer. De som har atomvåpen vil nok ikke bruke det i en krig da det vil slå tilbake på dem selv. Atomvåpen er en stor trussel, men det er også mest sannsynlig en trussel det vil fortsette å være, ikke noe som blir brukt i virkeligheten.

Akkurat i den alderen du er i nå, skjer det mye i kroppen, både fysisk og psykisk. Det er ikke uvanlig å få slike tanker i denne perioden. Dette kaller vi katastrofetanker og dødsangst, og vi tenker at det handler om at du går ut av barndommen og over i en ny fase i livet. Barndommen er slutt, og det overføres til en angst for at andre ting skal ta slutt. Noen blir redde for at foreldrene skal dø, andre at det skal bli krig, andre igjen får andre typer angstsymptomer.

Noen ganger kan redselen bli så sterk at man får panikkangst. Panikkangst gjør at du begynner å svette eller skjelve og gir nummenhet/vissenhet/prikking/vondt i armer og bein og i huden og du opplever et intenst indre ubehag og kan få lyst til å gråte. Panikkangstanfall varer gjerne i 10-20 minutter.

Du kan få muskelspenninger, det knyter seg i magen, gjør vondt i brystet, pustevansker, svimmelhet, kvalme, besvimelsesfølelse og hjertebank er også vanlig. Husk at det ikke er farlig å være redd, ha fobi og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Angst er ikke farlig for hjertet og du dør ikke av panikkanfall. 

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst: Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon. Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, du blir verken gal eller syk. Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot. Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne i 4-5 sekunder før du puster ut igjen. Gjenta dette til du føler deg roligere.

Om du ikke klarer å slippe disse vonde tankene på egenhånd, kan det være lurt å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Forsøk å snakke med helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med ungdom om slike ting.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan godt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09:00 - 15:00. På nett: barneombudet.no

 

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan takle bekymringer rundt terror

Minnemarkering etter terror (colourbox.com)

Er du redd for terror? Få tips til hvordan du kan lære deg å takle frykten.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett. Her kan du lese litt om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Krig og fred
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om krig og fred