Jeg syntes det er grusomt å snakke om kropp og sliter med angst.

Det er en vond situasjon du beskriver.

Mitt inntrykk er at det anstrengte forholdet du har til kropp og redselen du kjenner på henger sammen. Når noe opptar hodet og tankene dine mye, og du opplever at du er hjelpeløs i forhold til å få gjort noe med det, så får du en redsel. Kan det stemme?

Det å snakke om kropp og dens normale funksjoner, som for eksempel mensen, er en treningssak. Du har ikke trent deg på det.

Media i dag er overfylt av mennesker som elsker å snakke om kropp og fasong, da er det ikke rart at du opplever det som skummelt. Det er fremment for deg når "alle"er så åpne og meddelsomme.

Mitt råd til deg er at du må begynne å trene på det å snakke om kropp og pubertet. Det virker ikke som du vil klare å starte den treningen hjemme, for der er ikke det vanlig.

På skolen har dere helsesykepleier. Hun er veldig vant til å snakke om kropp, mens og pubertet. Kan det være en ide å bestille en time hos henne?

Det er ikke sikkert du trenger mange timene før det blir lettere og mer naturlig for deg. Det flotte er at det vil du ha glede av resten av livet som venninne, kone og kanskje som selv mor til en datter.

Jeg tror at redselen du kjenner på vil bli mindre etter hvert som du trener deg på å snakke om og sette ord på det som er vanskelig.

Legger ved noen artikler som muligens kan være av interesse.