Jeg klarer ikke tilgi meg selv, hvordan komme videre?

Så leit å høre at du har tanker om at du hater deg selv fordi du har luktet på din mamma sine underbukser.

De fleste mennesker gjør ting de i ettertid får tanker om ikke var så bra. Dette er vanlig. Du skriver at du ikke gjør dette lenger og det er fint. 

I puberteten er det mye seksuell energi og det er vanlig å bli nysgjerrig på egen og andres seksualitet. Å lukte på familiemedlemmers underbukser er en del av din utforskning og ikke tegn på psykisk sykdom. 

Jeg tviler på at andre mennesker vil dømme deg for det du gjorde og ønske at du skal skamme deg. 

Uansett så kan det bli tungt for deg å tenke slike tanker alene. For at du skal komme videre kan det hjelpe å ha noen å snakke med. Jeg vil oppfordre deg til å oppsøke helsesykepleier på skolen for en prat. Hvis du ikke vil snakke med noen ansikt til ansikt kan du chatte med Sex og samfunn.

Håper du tar en kikk på artiklene som ligger ved svaret mitt og håper du fikk litt hjelp.