Jeg møter strenge krav og konsekvenser hjemme. Er det normalt?

Hei,

Takk for at du skriver til oss, og stiller det gode spørsmålet "er det normalt?".

Det er noe sunt og godt og fint i at du har oppgaver hjemme - det er med på å forberede deg på et liv som voksen - noe du juridisk sett allerede er.
Jeg skal ikke gå dypt inn på det, for jeg vet godt at det ikke finnes to like attenåringer - og da snakker jeg om bl a modenhet, robusthet, sårbarhet og behov for tilknytning.

Jeg tror nok ikke det er så sort/hvitt at dine foreldre enten elsker eller hater deg, men de evner kanskje ikke å vise sin kjærlighet på en god nok måte. Det er kanskje vanskelig for deg å forstå deres kjærlighet, og de har muligens sitt eget syn på begrepet "tough love". Wikipedia definerer det som the act of treating a person harshly or sternly with the intent to help them in the long run.

Funker det? Tough love står i kontrast til medavhengighet, og kan være viktig og nødvendig. Medavhengighet kan enkelt beskrives som overdrevet omsorg, og sunn tough love er gjerne tøffest for den som utfører den. Det er hverken love eller tough love å bli sint og frustrert, og sette inn straffetiltak.

Uansett hvor gammel du er syns jeg du fortjener å ha en god relasjon til mamma og pappa. Juridisk sett kan du flytte ut, og leve ditt liv som du selv ønsker. Så lenge du bor hos foreldrene dine HAR de faktisk noe de skulle ha sagt, og det er ikke urimelig å forvente at du kan hente ved. Hvis man trenger å fyre i ovnen kl 21 hjelper det lite å hente dagen etter. Du sa du skulle legge deg, men en time senere kom du ned, og spurte faren din om å sitte på til skolen.

Jeg kan faktisk forstå at det oppleves frustrerende. Kanskje de selv måtte hente ved; du går ikke og legger deg, men kommer tilbake om ber dem om en tjeneste.

Kan du sette deg i deres sko? For å sette det på spissen straffet du dem ved å ikke hente ved.

Dette siste skriver jeg for å få deg til å se at en sak (og en familierelasjon) har flere sider, og at også du gjerne påfører dem noen følelser. Et av "kjærlighetsspråkene" er tjenester - og når du ikke vil gjøre dem tjenester kan de oppleve at du ikke elsker dem. Ja, dette er satt på spissen.
Er de voksne som burde vite bedre? Kanskje - men de er mennesker - som deg.

Uansett om du ønsker å fortsette å bo hjemme eller flytte ut håper jeg dere kan rydde opp i dette. Det er ikke utenkelig at de har sendt et spørsmål til voksen.no (nå er det riktignok et korps, men du skjønner hva jeg mener, håper jeg) - kanskje de lurer på hvorfor du ikke kan oppføre deg som en voksen, vise ansvar og samarbeide.

Jeg har karikert - og du har gitt kun ett eksempel; du har flere. Dessuten syns jeg ikke konsekvensen fra eksempelet ditt gir mening. Den står ikke i forhold til din handling (eller mangel på sådan). Hadde du stått opp til et iskaldt hus hadde du kanskje sett annerledes på det med veden, men å nekte å kjøre deg til bussen blir liksom litt bare straff...

Jeg tenker ikke at enten du eller foreldrene dine tar feil. Dere har kommet skeivt ut, men du slår meg som en ansvarlig gutt som er vant til å sykle til bussen og hjelpe til hjemme. Ikke alle ungdommer som er som deg - ta det til deg. Ment som cred :) Men dere, som familie er litt ute av balanse. Det kan løses - av dem, av deg og av dere sammen.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.