Gruer meg til samtale med helsesykepleier, vil ikke snakke.

Hei og takk for at du skriver til oss om det du synes er vanskelig.

Jeg kan love deg at det er mange som tenker at det å snakke med noen er helt håpløst, kleint og dumt. Derfor tenkte jeg at jeg kunne fortelle deg litt om hvorfor helsesykepleier har disse samtalene med alle elever i 8. trinn og hva som skjer da. Det er nemlig noe som skjer i hele landet, for alle som går i 8. trinn. Helsesykepleier er pålagt i sin jobb å tilby dette, og det er det helsemyndighetene i Norge som har bestemt.

Jeg vil tro at hun har vært i klassen og hilst på dere, men vet jo ikke hva hun har sagt.

Først av alt: Det er helt opp til deg hva du ønsker å snakke om når det gjelder din helse og trivsel. Hensikten med helsesamtalen er for å hjelpe de som ikke trives på skolen, som strever sosialt eller har utfordringer hjemme som de kan få videre oppfølging i forhold til.

Det er også et tilbud å måle høyde og vekt, noe som mange ikke har gjort hos helsesykepleier siden de gikk i 3. klasse. Dette er for å se om man har en normal utvikling, eller om det er behov for å få undersøkt videre dersom man er undervektig eller overvektig. Noen ganger kan man ha en sykdom eller tilstand som gjør at man ikke vokser slik man skal, og da kan man få hjelp til å finne ut av dette hos en spesialist. Helsesykepleier kan også snakke med ungdom om feks kroppspress eller spiseforstyrrelser.

Nå vet du litt mer om hva som er tilbudet hos helsesykepleier. Det kan jo hende at du feks lurer på noe som har med pubertet og mensen å gjøre. For mange er det mindre kleint å snakke med helsesykepleier enn det er å snakke med sine foreldre.

Jeg vil anbefale deg å gi det en sjanse. Når du har problemer med å snakke med voksne, kan det være en god øvelse til å bli bedre på dette. Det er jo uansett noe du må forholde deg til videre i livet, det å snakke med voksne/andre som bryr seg om deg.

Du kan jo feks bestemme deg for en setning du kan si når du kommer dit. Du kan si "jeg liker ikke å snakke med andre om mine følelser". Det er fint å starte med. Da kan du ta litt styringen og bli mindre redd for at noen skal "komme inn i hodet ditt". Ingen kommer inn hvis du ikke åpner for det. Men det kan jo være verdt et forsøk å prøve.

Kanskje går det bedre enn du tror. Du har ikke så mye å tape på det.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.