Mamma behandler meg dårlig, hvordan kan jeg ha en god relasjon?

Hei og takk for spørsmålet ditt.
Det var leit å lese om hvordan moren din strever med endel psykisk og at både du og din søster kan oppleve at hun kan bli svært sint og si ting til dere som er sårende. Det har jeg full forståelse for at ikke er enkelt og at du har følt behov for å trekke deg vekk og ta avstand. Samtidig så er hun din mor, og nå som bestefar er syk og din søster har det vanskelig, så kjenner du på et ønske om å forsøke å bygge opp igjen kontakten med mamma. Du skriver om hvordan hun også kan være både omtenksom og kjærlig, at det ikke alltid er vanskelig. Dette tenker jeg er veldig typisk for hvordan det kan være i nære relasjoner, særlig med noen som strever med den psykiske helsen. Jeg kan tro at din mor veldig gjerne ønsker å være god med dere, men så havner hun i en dårlig sirkel hvor hun ofte blir uregulert og handler på en måte som hun ikke burde. Det har jeg veldig empati med og forståelse for at blir krevende for deg og dere. Og ikke minst for mamma, jeg tror hun også syntes det er veldig leit at slikt skjer.

Mitt beste råd til deg er at du kjenner etter på hva du tenker kan være en god relasjon med mamma. Hva har du tro på at kan gi deg påfyll, samtidig som du forbereder deg for at det i blant vil bli vanskelig. Se etter hvordan du kan akseptere og legge bak deg det hun ikke klarer og møte deg på. Og forsøke å slippe henne inn der du tenker det kan være en styrke.

Fra det du skriver så hører jeg jo at du er glad i henne, og at du kanskje håper at litt kontakt er bedre enn null kontakt. Samtidig så vil jeg råde deg til å ta vare på deg selv først. Kjenn etter hvor dine grenser går, og ikke flytt hjem fordi at det er noe mamma trenger. Bo hjemme hvis du kjenner det er noe du og dere som familie trenger. Og kanskje du ikke skal helt tilgi? At det er et litt dumt ord for dere. Du skriver jo at hun har gjort og sagt ting som ikke er greit. Kanskje heller målet ditt skal være å akseptere at mamma strever, og at hun gjør så godt hun kan. Men at du samtidig ivaretar deg selv med å tenke at det ikke var greit slik hun har snakket til deg og behandlet deg. Men at du gir henne en ny sjanse og at du vet hun gjør så godt hun kan.

Ellers vil jeg anbefale deg å snakke litt med noen om din relasjon til mamma. Det kan være en venn, en annen voksen du stoler på eller en terapeut. Kjenn etter hva du tror du trenger. Du fortjener å ha det bra og ha gode folk rundt deg. Jeg heier på deg. Og håper du tar vare på deg selv først, og så andre :)

Hilsen psykolog ved et familievernkontor