Har søkt hundre jobber uten å få svar.  Får ikke studielån heller.

SPØRSMÅL

Hei, jeg er en 20 år gammel gutt som for tiden er veldig skuffet og desperat. Jeg føler meg helt aleine, utestengt, diskriminert og mobbet. For at dere skal forstå meg helt må jeg begynne fra samme begynnelsen. Jeg kom til Norge for 3 år siden (er bulgarsk) da jeg var 17 for og bo og studere her i landet. Jeg hadde aldri forestilt livet mitt her og har aldri hatt lyst til å bo i utlandet heller. Men så var det tanta mi som insiterte at jeg skulle komme hjem til hun, bo hos hun og sånn. Hun var veldig pågående og jeg ble enig til slutt. Mine foreldre er skilte, har ingen kontakt med faren min, og bodde sammen med mamma (søstra til tanta mi) helt til jeg ble ferdig med videregående i Bulgaria. Jeg kom her sommeren 2011 og gikk på norskkurs selv om jeg kunne endel norsk, ble sendt rett til det høyeste nivået fordi de testet meg og mente jeg var flink nok. Så måtte tanta mi betale det kurset som kostet nesten 12000 kroner pga jeg er fra EU land. Lærte meg språket fortere enn jeg selv trodde og begynte å lete etter jobb. Her begynner hele frustrasjonen min, har vært på 100 intervjuer, alle mener jeg snakker flytende norsk og tror ikke jeg har bodd her i 3 år, men så får jeg aldri jobb. Ifjor gikk jeg til videregående (siste året) og følte meg ekstremt mobbet da ingen ville snakke med meg og jeg gikk helt aleine på skolen, satt helt aleine i timene fordi ingen ville sitte ved siden av meg. Det var den mest frustrerende året i livet mitt. I år har jeg begynt som student, men situasjonen er nesten det samme, snakker sjeldent med noen selv om jeg er åpen og prøver å skape kontakter, alle er snille i et visst moment og i et annet oppfører de seg kaldt og uinteressert. Det som mest skuffet meg i det siste var avslaget av lånekassen på søknad og stipend grunnet at jeg ikke er norsk. Det førte til at jeg mistet hele lysten å gå på skole og vil ikke leve engang. Tanta mi hjelper meg jo, men jeg trenger penger til meg selv, og kjøpe meg ting og sånn, har endel venner (alle er utenslandske) og vil henge ut med de oftere, men så får jeg ikke fordi jeg har dårlig råd. Trenger bil og så masse greier, men så har jeg verken jobb eller stipend. Føler meg så diskriminert og utestengt. Vurderer om å dra tilbake med landet mitt, men hvordan skal jeg da? Jeg har jo lært meg og språket og går på skole.. Blir det verdt? Jeg vil jo være norsk, jeg har tilogmed nesten fjernet den utenlandske aksenten som jeg hadde og jeg merker at stadig mindre spør meg hvor jeg kommer fra for de syns jeg er norsk, men når jeg sier navna mitt skjønner de med engang jeg ikke er det. Samme skjer med jobbsøknader, når de ser statsborgerskap og navnet mitt ringer de ikke engang. Jeg er helt frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.. Hvordan kan jeg bli her, hvordan kan jeg klare meg når alle vender meg ryggen? Jeg vil bo her selvom jeg ikke ville før, men hvordan skal jeg få det til når alt er imot meg? Uten jobb og stipend holder jeg ut ikke lenger, og det er bare verre og verre. Beklager for det lange innlegget, men jeg er helt desperat... Værsåsnill hjelp meg... Hilsen gutt 20