Jeg er trist, men ser glad ut.

Takk for at du skriver til ung.no.
Det er vondt og vanskelig å gå med tanker som man ikke får satt ord på. Du har prøvd å si i fra, men opplevde at de du sa i fra til ble sinte. Da er det ikke rart at du ikke tør å si meningen din.  Når du i tillegg blir beskylt for å overdrive, og blir kritisert av familie så kan det føre til at du blir usikker, og trist.
Ut fra det du beskriver vil jeg råde deg til å snakke med helsesøster om hvordan du har det. Gjennom samtale kan du få hjelp til å finne ut hvordan du kan gi uttrykk for hvordan du har det, og si din mening uten å bli kritisert eller at folk blir sinte på deg. Ved at du kan lære deg å si din mening på en konstruktiv måte vil du kanskje bli mindre trist fordi du vil få satt ord på det du tenker og føler, samt at du vil oppleve mestring. I tillegg er det godt å bli anerkjent, hørt og forstått.

En del ungdommer ser veldig glade ut, men de er egentlig triste, slik som du forteller om her. For å få det bedre må man tørre å åpne seg opp. Det å holde på alle følelsene og tankene krever mye energi, og man blir frustrert og trist.

Snakk med helsesøster da vil du få hjelp til å få det bedre. 

Lykke til.