Hvordan blir en person rasist? Og hvordan håndtere rasistiske utsagn?

Jeg forstår godt frustrasjonen din rundt bruken av N-ordet og andre rasistiske utsagn. Jeg støtter din tanke om at det er unødvendig å bruke ord som et stort antall mennesker opplever som krenkende og diskriminerende. Jeg tenker at du kan slå ned på rasisme uavhengig om den er rettet mot en person eller ikke. Det å være melaninrik i et rom der noen kommer med rasistiske ytringer kan oppleves som like krenkende som at noen sier det direkte til deg. Rasistiske ord og utrykk er sårende og vondt, men det er også ulovlig å komme med diskriminerende og krenkende ytringer i Norge. 
Om du kjenner deg trygg kan du si fra til de det gjelder at det er krenkende for deg når de bruker n-ordet. Om det kjennes utrygt kan du prøve å snakke med noen gode venner, om du har mulighet, og forklare at du syntes det er ubehagelig men ikke syntes det er trygt å si fra, kanskje de kan hjelpe deg å si fra, så du slipper. 

Når det gjelder hvorfor noen blir rasister så er det et veldig godt og vanskelig spørsmål med et komplisert svar. Det kan oppleves som ubehagelig å lese svaret under, så kjenn etter at du er klar for det før du leser.
Det finnes utallige grunner til at noen blir rasister, og enda flere grunner til at noen sier rasistiske ting, selv om de kanskje ikke er rasister i meningene sine. 
Historien til rasismen er lang og dyp. Hvite mennesker sitt syn på svarte som mindreverdige og underlagt hvite går flere hundre år tilbake. Det ble utviklet en teori om "raser" der man tenkte at hvite og svarte ikke tilhørte samme "rase". Dette gjorde man slik at det var lettere for hvite å undertrykke svarte fordi man kunne putte de i en annen kategori en seg selv, og dermed forsvare de grusomhetene man utsatte svarte og brune menneskene for. Heldigvis utviklet verden seg og svarte mennesker ble mer og mer frigjort. I Norge har man kommet en lang vei de siste 50 årene og det er nå ulovlig å diskriminere mennesker på bakgrunn av hudfarge. Men, når en tanke om at svarte er mindre verdt har fått leve så lenge i et samfunn så vil det ta lang tid før restene av de ideene forsvinner. Det ligger derfor fortsatt hos en del å tenke at det er forskjell på om du er hvit eller svart, at hudfargen din sier noe om egenskapene dine. Dette er helt feil. Raser finnes ikke og melaninen i huden din forteller ikke annet en nyansene av fargen du har. Denne tanken om at det er grunnleggende forskjell på mennesker er grunnen for at noen blir rasister. Andre kan bli det fordi de kjenner seg truet. De mener kanskje at Norge er et land med et sett verdier og en kultur som de vil bevare og ikke ønsker at skal utvikle seg, det man kaller konservativt. Noen vil da mene at mennesker med en annen kultur eller religion truer det norske og de norske tradisjonene. På bakgrunn av dette mener man at mennesker med annen hudfarge, religion eller kultur ikke hører hjemme her og ikke bør få være i dette landet. I tillegg til dette finnes det nok en del andre grunner for at noen er rasister, men felles er en tanke om man kan dele inn mennesker i grupper pga hudfarge og at man har en rekke fordommer mot noen av disse gruppene. 

Men, det er viktig å understreke at det er et mindretall som har disse holdningene. Folk flest i Norge er åpne og inkluderende og mener at man skal ha like muligheter uavhengig av hudfargen sin. 

Du spør også hvordan du kan takle rasismen. Jeg tenker at det skal du ikke legge et press på deg selv for å takle. Det er vondt og sårt at noen diskriminerer en eller krenker deg på bakgrunn av hudfargen din, og det er lov å ikke takle det, det er lov å bli sint eller lei seg eller kjenne at det gjør vondt. Vi skal kjempe for at Norge blir kvitt all rasisme og diskriminering. Om du velger å jobbe for det i hverdagen din, lære om rasisme og forstå at det ikke handler om deg, men en struktur, så kan det hjelpe deg å takle den. Snakk med mennesker du stoler på og bearbeid de vonde følelsene rasisme skaper hos deg, det er viktig å få det ut. Men aller viktigst så er det aldri din feil at noen er rasistiske mot deg, feilen ligger hos den som diskriminerer. Du skal ikke trenge å unnskylde sinnet, sorgen eller frustrasjonen det skaper, det er menneskelig å reagere slik.  

Jeg ønsker deg lykke til og håper du slipper å oppleve rasisme i livet ditt. Gjør du det så finnes det støtte i menneskene rundt deg, du kan kontakte Agenda X, Antirasistisk senter eller andre som jobber for et antirasistisk Norge.