Bør jeg ta kontakt med min biologiske far?

Takk for at du skriver til oss! Hvis jeg forstår deg riktig, tenker du slik at dersom du krever din biologiske far for barnebidrag - er det mindre sannsynlig at han vil ha kontakt med deg. Jeg skjønner at du opplever dette som et dilemma. Spesielt når du har funnet ut av at du har en lillesøster, og at du ønsker å bli kjent med henne. Man kan se det som en slags "drivkraft" i mennesker, å lete etter biologien sin. Så det er ikke rart at du tenker mye på hva du skal gjøre med dette og at du vil "ha på papiret" hvem som er i familien din, også på farssiden. Det er en ganske normal følelse!

Jeg syns virkelig at det er leit å høre at du tror det er slik at din far vil bli sint på deg og i alle fall ikke ha kontakt, dersom du ber om barnebidrag. Det å motta barnebidrag er en helt vanlig rett du har når foreldrene dine ikke lever sammen. Det er ikke noe din far bør bli sint for at han skal betale. Det er ikke din skyld at foreldrene dine valgte å ikke leve sammen og at faren din kuttet kontakt. Du har rett til å bli forsørget uansett hvilken familiesituasjon du har! Det står i barneloven. Les den gjerne sammen med mamma eller en annen voksen du stoler på.  

Du skriver at du tenker at du kan starte å kreve din far for barnebidrag fra og med du fyller 18 år. Men egentlig er det slik at så lenge din biologiske far ikke bor sammen med deg og er skilt fra moren din, skal han egentlig betale barnebidrag til deg gjennom hele din barndom. Og det er moren din som mottar pengene på vegne av deg, med mindre noe annet er avtalt. Når du fyller 18 år derimot, så vil ikke din mor lenger få utbetalt barnebidrag fra din far. Men det er riktig som du skriver: plikten hans til å fortsette å betale barnebidrag varer som regel ut den tiden du går på videregående skole. Så du kan altså sende inn søknad om barnebidrag fra din far via NAV, når du fyller 18 år. 

Når det er sagt - hva som vil være riktig for deg å gjøre, er vanskelig å si for meg. Jeg kjenner ikke detaljene i din historie, og alle familier er forskjellige. I en familie ville det være riktig å kutte alle bånd og unngå kontakt. I en annen familie ville det at halvsøsken får kontakt være det beste som har skjedd dem. 

Du beskriver forholdet til din far som ganske problematisk, ettersom han har gjort det klart for deg at han ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. Du må nok tenke deg nøye om før du eventuelt tar kontakt. Du bør diskutere dilemmaet med noen du stoler på, noen som kjenner deg godt og som kjenner til detaljene i denne saken. Kanskje bør du samarbeide med mamma om dette, og la henne hjelpe deg? Eller en annen voksen i familien? Det kan bli vanskelig å stå alene i dette. Hvis du/dere trenger hjelp utenfra til å finne ut hva du/dere bør gjøre, kan du eventuelt ta kontakt med et familievernkontor. De er vant til å snakke med familier i konflikt og de kjenner regelverket. Jeg legger ved en link om familievernkontoret her.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg lykke til videre, håper du finner ut av hva som er til det beste for deg og din familie. Jeg håper faren din er ryddig og grei med deg dersom du tar kontakt. Uansett hva han velger å gjøre mener jeg at han bør la deg få lov til å bli kjent med din lillesøster. Konflikten mellom de voksne bør ikke hindre halvsøsken i å kunne knytte kontakt. Kanskje kan dere få et fint forhold som er bare deres, på tross av annen uenighet i familien!

Les også artiklene jeg har lagt ved under. De handler om det du tar opp og kan gi flere tips.