Hopp til hovedinnholdet

(Mulig dette spørsmålet skulle vært under "barnevern", beklager hvis jeg la det under feil kate...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

(Mulig dette spørsmålet skulle vært under "barnevern", beklager hvis jeg la det under feil kategori) Hei, jeg er litt usikker på hvor jeg skal henvende meg med dette problemet, men jeg prøver her aller først og ser om dere også mener jeg burde ta kontakt med en advokat og/eller barnevernet. Mine foreldre er skilt, faren min fikk et barn med en ny kone som altså er min halvbror, da jeg var ti år. Fra dag èn merket jeg at det var noe galt. Ikke med halvbroren min, men med hvordan min far og min stemor behandlet ham. Jeg vil med en gang legge til at det ikke er noen form for fysisk eller seksuell mishandling, og at han får mat og husly. Det jeg observerte var at ingen snakket med ham overhodet, stimulerte ham eller forklarte ham ting. Gjorde han noe galt ble han skreket til, men aldri forklart hvorfor det han gjorde var galt. Ordforrådet hans er og var svært knapt og han utviklet seg sent. Jeg har besøkt faren min forholdsvis sjelden siden skilsmissen mellom foreldrene mine, men de gangene jeg var der og iakttok dette, merket jeg at når jeg tok kontakt med min halvbror ble han helt vill. Ikke i den forstand at han løp rundt og skrek, men at han bokstavligtalt ikke tok øynene vekk fra meg, stilte så mange spørsmål han overhodet kunne og hele ansiktet lyste da jeg svarte på alle sammen. Bare på de få dagene jeg var der kunne jeg tydelig merke at vokabularet hans doblet seg, om ikke mer. Han virket veldig ivrig etter å lære, jeg lagde regne- og leseoppgaver for ham og han slukte dem med stor interesse. Etter dette fastslo jeg for meg selv at det jeg hadde hatt mistanker om stemte, at grunnlaget for hans problemer og sene utvikling var et resultat av nokså grov understimulering, i mine øyne. Problemet var at faren min ikke var veldig interessert i ha noe særlig med meg å gjøre, og jeg har sjelden besøkt faren min mer enn to ganger i året. Jeg tenkte at problemet jeg dermed ikke fikk gjort noe med, forhåpentligvis kom til å løse seg når han begynte på skolen. Der ville det bli utredet og dokumentert at han hadde lærevansker, og det hovedsakelig på grunn av understimulering, men han ble bare stemplet som ”treg” og skulle få lettere oppgaver enn de andre barna. Min far og stemor benekter det hele, med den unnskyldning at han er født sent på året, noe som gjør ham yngre enn de andre elevene og dermed ikke moden nok til å greie deres oppgaver. De hjelper ham for øvrig aldri med lekser eller oppgaver og snakker fremdeles aldri med ham. En annen ting som bekymrer meg er at jeg tror han er nokså feilernært. Han er svært overvektig, ”slapp” og grovmotorikken hans er heller ikke tilfredsstillende. Jeg er klar over at jeg bare kan basere disse opplysningene på et par dager i året, men måltidene hans består utelukkende av pølser, brus og boller. Her vil jeg også markere at dette var ikke en sånn ”det er helg og storesøster er på besøk, nå skal vi kose oss med boller og brus”, vi satt begge to alene på kjøkkenet, jeg med brødskive og melk og han med bolle og brus. Da han var yngre merket jeg også at han fikk brus på tåteflaske og at han hadde dårlige tenner. I tillegg til dette er faren min alkoholiker, og det i den forstand at han er beruset hver dag. Jeg vil igjen poengtere at min far ikke blir aggressiv når han er beruset, han slår verken mennesker eller ting, men han blir (selvfølgelig, som alle blir hvis de er tilstrekkelig beruset) dum og uansvarlig. Ifølge min mor kjørte han ”i fylla” med meg i bilen da hun og min far bodde sammen, og jeg tviler ikke på at han gjør det med min bror. En helg faren min og jeg var på hyttetur, dette var før min bror ble født, hadde han bare tatt med seg alkohol og var beruset hele tiden, men hadde glemt mat. Jeg vet ikke om han akkurat har glemt å gi broren min mat, tvert imot kan det virke som, men jeg informerer om denne episoden for å poengtere graden av uansvarlighet det at han drikker seg beruset, medfører. Jeg har observert broren min bli svært stresset og lei seg når faren vår drikker. Da jeg var liten og så alt dette rundt meg bestemte jeg meg for at den dagen jeg ble atten år og myndig skulle jeg få broren min ut av det hjemmet. Det er jeg nå, og jeg tror jeg er kvalifisert nok til å ta meg av ham (hvis ikke får det bli et annet hjem). Jeg er gift, har kjøpt og eier en stor treroms-leilighet i Oslo, min mann og jeg har begge fast inntekt og selvfølgelige plettfrie rulleblad. Likevel tror jeg ikke at jeg har ”nok” vanskjøtsel på lista mi. Han blir ikke fysisk mishandlet, ikke seksuelt, han blir vel ikke direkte psykisk mishandlet heller, jeg har ikke hørt at de sier spesielt stygge eller slemme ting til ham eller lar ham få vite at han er mindreverdig, el. Han får mat, selv om jeg tror han blir feilernært, han har husly, han får skolegang. Kan understimulering, feilernæring og en viss frykt for å være rundt sine berusede foreldre egentlig kvalifisere til tap av omsorgsrett? Jeg tror dette er de eneste gode kortene mine: • Feilernæring • Min fars alkoholmisbruk som fører til at min bror blir bekymret og stresset • Utsetter broren min for risiko, hvis han kjører i fylla (men det vet jeg ikke om han gjør) • Understimulering og psykisk vanskjøtsel • At faren min har nesten to millioner kroner i gjeld • Både min far og min stemor er arbeidsledige og har null i inntekt • Faren min har vært i fengsel minimum to ganger (to ganger som jeg vet om) den ene gangen for smugling av sprit og den andre gangen for å ha stjålet biler. Dette var før broren min ble født. Er dette en tapt sak jeg bare kaster bort energi på hvis jeg prøver meg?

SVAR

Besvart 31.03.2010 00:14:00
account_circle