Jeg tror jeg har adhd, hvordan si det til foreldrene mine?

Hei.

Siden du selv tror du kan ha adhd , er det noen andre som har nevnt det eller kommentert på det? Som for eksempel foreldrene dine, eller noen på skolen? Foreldre kan kjenne seg igjen i din oppførsel og adferd og kan ha tenkt tanken.

For å finne ut om man har diagnosen ADHD så gjøres det en rekke tverrfaglige vurderinger, gjerne av Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter, for dem over 18 år). For å komme igang med en utredning, kan man kontakte PPT i kommunen der man bor eller fastlege som kan starte en utredning eller henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Vurderingene kan ta litt tid.

Selve diagnosen fastsettes gjerne av lege eller annen spesialist. Faglig skjønn er viktig i vurderingen, for det finnes ingen egen medisinsk eller psykologisk test som helt sikkert kan slå fast om atferden faktisk skyldes ADHD. Man har egne tester for impulsivitet og oppmerksomhet, selv om dette er egenskaper det er vanskelig å måle.

Ved siden av testene så gjøres en rekke vurderinger gjennom rapporteringsskjemaer og samtaler. Skolen, foreldre og noen ganger personen selv fyller ut skjemaene. Rapporteringsskjemaer alene kan imidlertid ikke avgjøre diagnose. Eksempelvis så har man sett at kontrollorienterte foreldre og lærere har lav toleransegrense for hva som er urolig atferd. Disse risikerer derfor å overdrive atferdsproblemene hos eleven.

Du kan spørre mamma og pappa om de har tenkt at du kan ha det eller om de har tenkt over hvordan du reagerer på ting eller hvordan din adferd er. Si da hva du selv tenker, og at du gjerne ville ha sjekket det ut. Hvis du skulle ha fått tilbakemeldinger fra noen på skolen om at det kan være noe så si det til dem om de ikke alt vet det.

Helsesykepleier på skolen din kan også hjelpe deg videre, og hun kan også snakke med foreldrene dine om dette hvis du synes det blir vanskelig. Hun er der for å hjelpe deg.

Hvis du skal sjekkes ut så må du få en time hos fastlegen din og da må nok foreldrene dine vite om det.

De aller fleste foreldre vil at barna deres skal ha det bra, men det er ikke alltid lett for dem å hjelpe om de ikke vet om problemet.
Hvis du kjører bil med en av dem kan det være fint å snakke, da sitter man ved siden av hverandre og ser ikke rett på hverandre. Ellers kan du skrive til dem enten i brev eller på melding hvordan du føler det og hvordan du har det.

Ta sjansen, snakk med noen!

Vennlig hilsen helsesykepleier