Jeg strever med konsentrasjonen og tror jeg har adhd

Jente, 14

Eg veit dåkk ikke kan diagnoser, men e klar ikke Ege så slitn alt i hode mitt gjør vondt å e har ikke energi, e har tatt avstand fra alle vennan e har ingen sosial batteri, e ska snakk me nånn vi har bestilt legetime, sia e slit å ja, men e vil bare bi diagnosert me nåkka. Det kan ikke va normalt å vi ska å snakk me nånn fordi e dett heile tia ut E KALR ikke å hold kosnertasjon, åsså e bare klar ikke å lev sånn her lengre. E vil få en diagnose å få nå me designa. E trur e har adhd men e tørr ikke å si det fordi e vil ikke virk såm om e sir det for å få attention. Alle sir dem har adhd fordi det e tydlivis «kult» men e trur e har det. E klar ikke å gjør enkle teng såm å sorter kleian utn at e bryt sammen å får pusteproblema, slit me konsertadjin, over tenk veldi mye, bi veldi lett utolmodi, men e kan åsså va veldi perfeksjonist, men også nånn gang e det så vanskeli før meg å kom i gang me teng. E kan bruk daga på å gjør nå e sku ha gjort før leng si. Å e må heile tia fikkel me ting

Svar

Hei,

Så bra at du skal snakke med legen når du strever og du opplever det har vært sånn en stund.

Enten du har en diagnose eller ikke så er det uansett sånn at helsepersonell må gjøre det vi kaller en utredning for å finne det ut. Det vil si en del tester, spørreskjema og observasjoner for å finne ut hva det er som er problemet, og hvordan de best kan hjelpe deg.

Det er ikke helt det å få en diagnose i seg selv som vil løse vanskene dine, men det kan være et steg på veien til å få riktig hjelp.

Det er også sånn at om de skulle konkludere med at det ikke er en diagnose, så fortjener du fremdeles hjelp med det som er vanskelig hvis hverdagen er vanskelig å gjennomføre.

Grunnen til at det er viktig å bruke litt god tid for å finne ut på hvilke måter du strever er så du kan få best mulig hjelp.

For noen hjelper medisiner en del, men det er ikke den eneste løsningen, og det fungerer ikke for alle.

Stort sett er det også nyttig og nødvendig å se på hverdagen din og hvordan du og familien din kan jobbe med den for å få til det du vil. Det gjelder enten du har en diagnose eller ikke, og uavhengig av hvilken diagnose det er snakk om.

Jeg skjønner at du er frustrert, det er ikke noe kjekt å ha det vanskelig og kanskje føle at du ikke får til det du ønsker. Jeg håper du får god hjelp av fastlegen og eventuelt andre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 3.5.2025