Jeg går på BUP men klarer ikke åpne meg for dem?

Jente, 13

Vist ikke kordan tema e sku ta. Men e vetikke ka e ska gjør å e vil ikke snakk me nånn om det e rusks det e jævli ubehagelig å snakk me nånn om det å forklar, men lissom før nånn månda si bynt e å sjølskad. Lissom sånn e gjor det ikke så jævli mye men e hadd kjærlighetssorg, og ja men sånn e hakke det lengre da. Men alt går så opp å be følelsan mine, e kan va kjempe gla å elsk live å bare drit i alt, åsså jo e nedfør osv. Ege hos bup men e klar ikke å åpn opp tel Persona når die forran meg. Åg e har ikke sjølskad etr den første gangen e har fortsatt arr, og for det første når går du vekk? Di e lissom kvit og ja og man ser di å di har vært sånn i nånn månda. Det e vel ikke resten av livet? Og før det andre, når e bi veldi sånn nedfor å ikke føl me så gla lengre å ikke gjør så mye så vil e sjølskad. Treng ikke å va fordi Ege så lei me bare fordi e vet ikke egt. Å vi ska på ferie snart e kan ikke sjølskad, e bi jo å gå i bikini osv å singlet. Men e vil det jævli mye

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og forteller om følelsene dine.

Jeg forstår at du har det vanskelig og at følelsene dine svinger. Du kan være både glad og elske livet, og du kan føle deg nedfor og vil bare skade deg selv. Det er dessverre ikke så uvanlig å være ungdom og ha det sånn.

Da er det bra at du har hjelp! Noen har sett at du har det vanskelig og sørget for at du får samtaler hos BUP. Det er flott, for det er BUP som skal hjelpe barn og unge som har det vanskelig.

For at BUP skal hjelpe deg, så må de vite hva de gjelder, og hvis du ikke forteller om det som er vanskelig og at du innimellom selvskader, så kan de ikke vite hva de skal hjelpe med.

Hvis du ikke føler deg fortrolig med den du har samtaler med, kan du si ifra, og få en annen behandler. For det er ingen vits i å gå på BUP hvis du ikke er ærlig og forteller om følelsene dine.

Alt blir bedre om du snakker om det, Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Det er helt normalt at arr etter selvskadding er hvite. Arrene vil nok aldri gå helt bort, men de vil med tiden bli blekere og mindre synlig.

Ingenting blir bedre om du skader deg selv. Det kan noen ganger føles sånn, akkurat der og akkurat da, men etterpå føler du deg kanskje bare enda verre. Det fører heller kanskje til at du vil være skamfull over arrene dine, og helst ikke vise dem. Du kan få hjelp til å slutte med selvskading, hvis du åpner deg opp på BUP.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.6.2025