Jeg er 16 år og ikke fått mensen, jeg hater meg selv for dette.

Hei,

Det er leit å lese hva du tenker om du selv. Det å hate deg selv er vondt å føle på, og ikke fortjent. Din kropp er helt slik som den skal være, og du skal faktisk leve med kroppen din ganske lenge. Prøv da heller å lære deg å like den som den er. Si fine ting til den, ta vare på den og fokuser heller på alt det bra den gjør for deg.

Når det gjelder mensen så er det mange årsaker til at menstruasjonen kan utebli, selv om man ellers har utviklet seg som normalt i puberteten. Det kan noen sjeldne ganger være grunnet en underliggende sykdom, men det er vanligere med andre årsaker som om man spiser for lite, trener for mye, eller familiære årsaker slik som om din mor også fikk menstruasjonen sent.

Mange jenter lurer på når de skal få mensen for første gang. For svært mange kommer den når man er mellom 13-15 år, men det er veldig store forskjeller. Noen kan få den så tidlig som 9 år og noen kan få den så sent som 17 år.

Dersom du som 16 år ikke har fått mensen enda, men har fått noen tegn på pubertet så kan du snakke med fastlegen din. Da kan legen ta prøver av hormonene. Før dette er det ingen grunn til at man skal undersøke hvorfor mensen ikke har kommet.

Du har jo tegn på at mensen snart skal komme. Mensen kommer når flere andre pubertetstegn har kommet godt i gang. Det vil si at man har vokst mye, har begynt å få bryster og fått hår på kjønnsorgan og under armene, men hva som kommer i hvilken rekkefølge av tegnene kan variere fra jente til jente. Utflod er derimot et viktig tegn i forhold til mensen og man har som regel utflod et par år før mensen kommer.

Jeg tenker det kan være lurt å dra til fastlegen så han eller hun kan undersøke deg og ta hormonprøver. Husk at du kan dra til fastlegen din uten at dine foreldre trenger å vite om det. Hvis du syntes det er flaut å snakke om foran legen din også, så bare prøv å tenk at for legen er det å snakke om mensen og kroppen, like vanlig å snakke om som om de skulle snakket om været.

Likevel syns jeg at foreldrene dine bør vite hva som foregår angående din helse, det kan være viktig. Dette er det bare du som kan vurdere. Eventuelt om du har noen andre voksne du stoler på? en tante, en lærer eller helsesykepleier. Jeg anbefaler deg å dele om din situasjon slik at du ikke står alene med bekymringene og tankene du har om deg selv.

Mange syns det er flaut å snakke om, men prøv å si det på den måten du ønsker. Forsøk å lag deg noen premisser/regler for hvordan du vil fortelle det og hvordan du ønsker at dine foreldre (eller andre) skal respondere. Du kan for eksempel skrive en lapp, SMS el. liknende. Det å fortelle det er som regel som å "rive av et plaster", så går samtalen oftest bedre enn en tror.

Det er viktig at du gjør noe med dette, ettersom det plager deg såpass som du skriver.

Lykke til og jeg håper at svaret var til hjelp for deg.

Hilsen helsesykepleieren.