Spørsmål og svar

Jeg føler med annerledes/rar og alene

Jente, 17

Helt siden slutten av ungdomskolen har jeg ikke følt meg som meg. Jeg føler meg så annerledes/rar og alene. Det er litt vanskelig å sette ord på det, og i tillegg er jeg usikker på om det jeg føler er normalt eller ikke. Jeg klarer ikke å la vær å overtenke om hva alle tenker om meg, så hver gang jeg snakker er jeg liksom en annen person, og det skjer bare automatisk. Jeg har null motivasjon til skole eller være med folk. Jeg tror jeg er introvert fordi jeg liker helst å være alene, men det er så slitsomt når andre presser seg på meg, jeg vil liksom ikke slippe folk inn. Og da virker det som at jeg ikke liker dem. Alle rundt meg ser ut som at de har det kjempe bra, og har masse venner og personlighet, mens jeg er bare der liksom. Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke ser hvordan folk egentlig har det, men det er bare så slitsomt, og jeg vet det er noe jeg må jobbe med selv, men det går liksom ingen vei og jeg har 2 år til på vgs med alt dette.

Svar

Hei du!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det. Du er ikke alene om å føle det slikt, spesielt i ungdomstiden.

Det skjer store forandringer i puberteten og i ungdomstiden, både kroppslig og mentalt. Alle skal prøve å finne ut av hvem de er og hva som er ens identitet. Det er et fryktelig krevende arbeid!

Mange blir usikker på seg selv, og noen kan etter mange sammenlikninger, utvikle et dårligere selvbilde. Det kan da opplever tryggere og enklere å ta på seg en «maske» når en snakker med andre mennesker. Selv om det kan oppleves lettere der og da, blir det slitsomt i lengden å ikke gi uttrykk for den man er.

Husk at du er deg, med din egen personlighet og dine unike trekk! Den du er i dag er kanskje ikke den samme som om noen år, og vi er alle i konstant utvikling, men spesielt i ungdomstiden! Det er greit å huske på at selv om det ser ut som at folk rundt deg har det kjempebra på utsiden og på sosiale medier, så er det nok noe de strever med de også - mest sannsynlig!

Mange blir usikker på seg selv og kan da lettere ta

Det høres ut for meg som at du på én side ønsker å være alene og i fred, samtidig som du også gir uttrykk for at du ønsker å jobbe med deg selv for å få det bedre sammen med andre. Kanskje du har forsøkt å jobbe med det selv en stund, og opplever det frustrerende ettersom du sier at det ikke går noen vei!

Hovedrådet mitt er at du snakker med noen om hvordan du har det. Det kan være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for unge, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Kanskje du har søsken eller noen fettere/kusiner som er litt eldre og som har gått igjennom noe av det samme?

Det er mange som har god kompetanse til å hjelpe deg, og jeg tror du absolutt vil få det bedre om du er motivert for å jobbe med det. Noen synes det er vanskelig å snakke om det en strever med. Hvis det er sånn for deg, så kan du for eksempel vise det du har skrevet til oss her.

Håper tankene og refleksjonene her er til hjelp for deg, og at du får det bedre snart!

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 4.4.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål