Hopp til hovedinnholdet

Jeg har nok fått et anstrengt forhold til mat. Jeg trenger hjelp.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg har nok fått et anstrengt forhold til mat. Jeg spiser veldig lite, jeg trener og spiser ikke noe usunt. Det har vært sånn i noen måneder nå. Hver kveld er jeg veldig sulten, men jeg vil ikke spise for da legger jeg meg bare med dårlig samvittighet...Det eneste jeg spiser om dagen er 30 gr frokost blanding, til frokost rundt 7. 1.grovt knekkebrød uten pålegg, på skolen, rundt 10 tiden. Så spiser jeg ikke noe før det er middag rundt 17.00. Jeg spiser ikke så veldig mye til middag heller. Så spiser jeg ikke mer før frokost dagen etter igjen. Jeg kan drikke litt vann, men ikke mye.. Hver dag prøver jeg og trene 1 time, og det er utenom at jeg går til og fra skolen som er kanskje 3 km, hver vei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, føler meg deppa. Jeg blir også fortere sur/irritert, egentlig helt uten grunn, eller av en liten bagatell... Når jeg ser noe sjokolade eller noe annet usunt i butikken, føler jeg meg så sterk fordi jeg klarer å bare gå forbi det. Men hvis mamma har kjøpt noe hjemme, er jeg ikke så sterk, jeg klarer ikke motstå. Hvis jeg da smaker litt av det usunne, blir jeg sur på meg selv, og da jeg legger meg er jeg så sur på meg selv og jeg gråter for dårlig samvittighet... Eller så trener jeg det bort... Hva skal jeg gjøre? Jeg er helt fortvilet. HJELP!!!! jeg er så sulten...

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Takk for at du skriver til oss.

 

Når jeg leser det du skriver blir jeg veldig bekymret for deg. Jeg synes det du beskriver høres ut som en spiseforstyrrelse. Det at du er så sulten er kroppens måte å si i fra om at den trenger mat. Det du beskriver at du spiser er alt for lite å holde en kropp i gang på den måten du trenger.

 

Du forteller at du for dårlig samvittighet av å spise men jeg er usikker på hvorfor du får dårlig samvittighet eller hva det er du får dårlig samvittighet for. Spiseforstyrrelser handler mere om følelser og kontroll enn om mat. Det er derfor det kan være godt for deg å snakke med noen om hvordan det er å være deg.

 

Det er flere steder du kan ta kontakt. Jeg tror at det ville være viktig for deg å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det dersom de ikke vet. Det gjør det enklere for deg å ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til for eksempel til psykolog.

 

Dersom du føler at dette er vanskelig, kan du jo ta kontakt med med helsesøster, lærer eller sosiallærer. Helsestasjonen for ungdom kan også være et godt sted. Der har de lege, helsesøster, ofte har de også psykiatrisk sykepleier eller psykolog i tillegg.

 

Det finnes også hjelp på nettet IKS Interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser.

 

Håper dette er til nytte for deg!



Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Mat og kosthold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om mat og kosthold