Hopp til hovedinnholdet

Jeg har blitt mobbet så lenge jeg kan huske.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hei
jeg er ei jente på snart 15 år. jeg begynner i 9. klasse til høsten. jeg har blitt mobbet så lenge jeg kan huske.
jeg tror det startet allerede i barnehagen. jeg byttet barnehage ganske mange ganger. men det var når vi flyttet sist gang at det ble ille. jeg begynte der når jeg var ca. 4 år gammel. jeg tror de fleste hatet meg eller værtfall ikke likte meg noe særlig. men jeg fikk jo noen venner da. så det gikk ganske bra.
men så startet jeg på skolen. og der begynte det med at de mobbet meg for navnet mitt. det var alle mot meg. jeg ble bare så utrolig lei av det! så jeg sa ifra til moren min om det. hun sa det til skolestyret om at dette måtte gjørs noe med, og de sa bare "ja selvfølgelig.", og mer skjedde ikke. i 2. klasse ble jeg totalt fryst ut fra trinnet. ingen ville snakke med meg utenom ei jente. hun var min beste venn (trodde jeg). alle andre var sure på meg hele tiden. alle hatet meg. jeg hadde kun 3 personer som likte meg. det var hun ene fra skolen og 2 som bodde ganske langt borte. slik var det helt opp til 4. klasse. da mistet jeg min eneste venn som jeg hadde på skolen. da hadde jeg ingen venner på skolen lengre. hun som hadde vært bestevennen min helt siden jeg kom flyttende, ble nesten lederenover mobbingen. hun ble med i den "populære" gjengen og fikk meg enda mer forhatt av de andre enn det alle rede var. når jeg startet i 5. klasse ble jeg litt annnerledes. jeg gikk i litt mer annerleese klær enn de andre. jeg hater kroppen min! og er fullstendg usikker på den. jeg syntes (og gjør det enda) at jeg er utrolig tykk og overvektig. så på grunn av det gikk jeg bare i joggebukse og store gensre. jeg nektet å gå i tettsittende klær, å vise hud, elller gå i skjørt eller kjole. hadde ikke ei dongibukse en gang før 17. mai i 7. klasse. jeg var alltid høyest siden 2. klasse og opp til 6. - 7. klasse. så jeg var veldig synlig også. det var skikelig illle syntes jeg da. men det har jeg innsett bare var dumt av meg. og siden jeg nå er lavest og egentlig ganske svak, blir jeg bare dyttet rundt og slikt.
men det var allikevel værst i 8. klasse. det var da t jeg og min eneste venn fant ut at vi skulle tørre å skifte stil. jeg trodde jo at det skulle gå ganske greit. siden jeg skulle starte på en helt ny skole og starte helt på nytt. men neida. jeg og vennina mi (jeg omtaler henne ved fake navn), anna, skiftet stil til noe gother-aktig. vi ble veldig oppslugt av "emo" klær, sminke, folk og musikk. jeg hørte mye på emo musikk. og fra dag en ble jeg kalt emo. de ropte "emo, emo emo......" etter meg hele tiden. de tror jeg driver med selvskading også. så noen av de kom faktisk bort til meg og bretter opp genser-ærmene mine for å se om jeg hadde noen kutt eller arr på armene. det gjør de fortsatt også da.. men av det lot jeg meg ikke knekke. så når det ble lengre ut på skoleåret ble det bare verre. når jeg fikk meg kjæreste var jeg i lykkerus! jeg hadde aldri hatt det bedre i hele mitt liv! og pga det, fikk jeg meg mange venner utenom der jeg bodde. jeg sørger for at jeg ikke er så mye hjemme slik at jeg slipper å møte på folkene som mobber. men så fikk jo selvfølgelig folkene vite om at jeg hadde fått meg kjæreste og begynte å mobbe han også. kun fordi han hadde noe med meg å gjøre. de har aldr hørt om han, sett han, snakket med han eller noe! de bare mobbet han (som de har gjort med alle adre som har noe med meg å gjøre). og slik fortsatte det vidre. de fant på mye å si og mobbet hele tiden vær gang de bare så meg.
tiden gikk. men når kjærestn min slo opp med meg ble jeg veldig deppa! det var helt uutholdelig! jeg gjorde alt for å ikke kunne komme på skolen dagen etter det. jeg hadde ikke taklet å møte de som mobbet meg er og da. så jeg fikk anna til å komme til meg. i mellomtden mens jeg ventet på henne, var det like før jeg skyvde knyttneven min inn i speilet! men jeg kom på at jeg var alene hjemme så jeg gjorde det akkuratt ikke. så jeg hentet "noe" iskaffe. det endte opp med at jeg på den dagen drakk minst 4 liter iskaffe, bælma 1/2 liter vaniljesaus og alt mulig annet for at jeg skulle spy! og jeg klarte det også. jeg spiste ikke i det hele tatt i en uke og den uken måtte jeg være hjemme. anna kunne ikke forlate meg i et hele tatt fordi da kunne jeg finne på hva som helst. men det gikk bra etter vært da.
men etter vært ble all smerten helt forferdelig! jeg greide ikke mere! jeg begynte å skrive dikt og sangtekster for å uttrykke noe av følelsene mine. og det var da jeg og anna fant ut at vi skulle starte band. så mye av tiden går med på det da. men jeg har nå begynt med selvskading. jeg har 3 arr på ene armen og mange på hofta. jeg er ikke stolt over det, men det føles så godt! det følses så utrolig hærlig!
men nå som det er sommerferie så har jeg mareritt. det startet egentlig for ganske lange siden. jeg har mareritt om at jeg må tilbake til skolen. det har pågått i snart 3 månder nå. så jeg sover nesten ikke i det hele tatt fordi jag vil ikke vende tilbake til det. det er helt forferdelig! av og til holder jeg på å besvime av søvnmangel.
jeg har hatt lyst til å bytte skole lenge nå. men jeg tror ikke moren min tar det helt på alvår egentlig. og det gjør værtfåll ikke skolen!
nå som det har gått så langt til at jeg tenker på selvmord nesten hele tiden, driver med selvskading, har problemer med spising, har store problemer med folk og eier ikke selvtillitt i d hele tatt!!!

hva i all verden skal jeg gjøre? jeg greier ikke særlig mer

SVAR

Besvart 07.08.2008 21:47:26
account_circle