Hopp til hovedinnholdet

Jente, 18, blir mobbet på skolen

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hele mitt liv har jeg vært en sterk phsykisk og fysisk person. Jeg har hatt noen venner og aldri blitt mobbet, ikke før jeg begynte på vg2... Da var jeg venne løs (den ene jeg hadde var flyttet) og jeg var pluttselig helt alene i klassen. Klassekullet mitt var en gjeng jeg aldri hadde hatt noe kontakt med og jeg var den eneste så kalt geeken noe som gjore at jeg ble ytteligere alene på realfags linjen (alle andre gikk språk). Nå går jeg på vg3 og situasjonen er dobbelt så ille... Ingen prater til meg, jeg er den eneste i klassen som sitter allene (de andre sitter i en stor klynge sammen), de svarer meg med stygge blikk og grynt når jeg spør dem om noe, de kallet meg ting når de går forbi meg, de utelukker meg konstant på sosiale medier, de visker bak ryggen min og ler av meg hvis jeg sier ting som er litt feil sagt, de lyver til meg om lekser og sånt. de rett og slett hakker konstant på meg for alt jeg gjør og sier HVER DAG! Vi er en ganske liten klasse på 10 stk hvor det er tre gutter og resten jenter, og jeg er den eneste som går realfag linjen, noe som jeg foretrekker siden da slipper jeg å være med de andre. Jeg er på en måte den tilbakestående i klassen. Jeg er ikke pen, jeg har aldri hatt kjæreste, alldri blitt kysset, aldri hatt sex, alldri drukket,snust eller røyket, jeg har aldri vært på fest og jeg er helt venneløs. Ingen av disse tingene plager meg, for jeg har aldri hatt behov for noe av dette og jeg har rett og slett bare funne meg i at jeg ikke er serlig attraktiv, og behoved for venner har aldri plaget meg siden jeg trives utrolig godt med familien min og i mitt eget selskap. Familien min er så og si alt jeg har og det er der jeg vikelig kan være meg, men dette hjelper selvfølgelig ikke meg når jeg er på skolen og føler meg konstant som et null og ingenting. Det er spessielt en jente i klassen og virkelig har gått innfor å være jævlig mot meg til en hver tid. Hun er egentlig et år eldre men på grunn av at hun fikk en sønn i alderen av 17 så tok hun et hjemme år, før hun så begynte i klassen min på vg2. Hun er både pen og atraktiv, har kjæreste og har venner, men jeg vet fra tidligere at hun selv har blitt mobbet i barneskolen og hun har mange søsken og moren var mentalt forstyrret. Så jeg har bestandig syntes synd på henne, men det er jo hun som er aller værst... Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre enn å holde ut til skoleåret er ferdig og jeg kan dra videre på høyere utdanning. Å bli mobbet på siste året på videregående er bare flaut og det er umodent av de andre, men det tar virkelig på psyken min.... Er det ikke noe jeg kan gjøre selv? Kontaktlæreren min vet allerede om problemet mitt og sier selv at det er svært umodent av mine medelever, men jeg vil jo helst kunne ordne oppi det selv... Noen ganger får jeg virkelig lyst til å bare slå til alle med elevene mine men det vil ikke løse noen ting og det er ulovelig. Er det ingen ting som kan gjøres fra min side? Å bli kjent med dem er ikke aktuellt og å klage til skolen er bare flaut. Det eneste jeg vil er at de bare lar meg være og slutte med den utfrysningen de driver med konstandt! Håper dere har noen gode råd som kan være til hjelp Hilsen 18 åring på vg3.

SVAR

Besvart 22.02.2013 08:56:22
account_circle