Jeg opplever ikke å få hjelp fra BUP.

Hei.

Det er leit å lese at behandlingen din oppleves unyttig. Det er tøft å gå i behandling for spiseforstyrrelse og ikke alltid så lett å se nytten av den. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan.

Så lenge du er barn og behandles for spiseforstyrrelse så er det foreldrene dine sammen BUP som avgjør hvor lenge du må være i behandling. Du beskriver ikke hva du vil bestemme selv og hva det er som BUP ikke forstår.

Det er vanlig at det kan bli krangling og dårlig stemning mellom foreldre og den som er syk når det gjelder mat og måltider. Det kan være uenigheter i mengde mat og hvilken type mat som skal spises. Det kan også bli krangling når man er uenige i hvor mye oppfølging den som er syk trenger.

Jeg anbefaler deg å spørre BUP og foreldrene dine om hva som skal til for at du skal kunne gjøre det du ønsker. Hva må du vise for at de skal forstå at du er bedre og ikke trenger så mye oppfølging? Må foreldrene dine slippe opp først sik at du får vist at du mestrer å spise på egenhånd eller er det noe du må bevise før de slipper opp?

Du vil bli frisk etterhvert. Det tar tid å komme ut av en spiseforstyrrelse og det krever tålmodighet. Nok mat er helt nødvendig for at de spiseforstyrrede tankene etterhvert skal gi seg. Dette vil skje gradvis. Det er viktig for noen å snakke med behandlere og foreldre underveis. Andre vil ikke snakke så mye og heller bare fokusere mere på det friske livet.

Prøv å ta imot hjelpen du får fra foreldrene dine og tenk at dette bare er i en liten periode av livet ditt. Spiseforstyrrelsen vil snart ta mindre plass og du vil da også få mere frihet.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser