Hatt en tøff barndom!
Gutt, 18
Hei. jeg er en person som har hatt den verste barndommen og oppveksten som sier litt om hva slags menneske jeg er nå. alle de som er rundt meg beskriver meg som kjekk og lættis, men samtidig dum, ustabil, rar, altfor stille noen ganger, klarer ikke snakke med folk og useriøs. da jeg starta på videregående blejeg mobbet av guttene og jenta som jeg likte i klassen (hadde snakket med henne før om at jeg likte henne. alle de kjente hverandre fra barndommen og for dem var jeg bare en rar utlending. Nå går jeg på vg 3 med samme klassen som mobbet meg. ble faktisk bestevenn med ene oghar vanlige forhold med de andre. likevel blir jeg holdt utenfor når det er fester. mens alle rundt meg knuller så mange som de kan, er jeg fortsatt jomfru. Selv om jeg er ganske kjekk har det hjulpet null i vgs. i ungdomskolen pleide jentene å vise meg interesse ønsker meg gode forholder skal det fortsette sånn fremover? Norge er så lite land og uansett hvor jeg ville flytte er det samme type mennesker overalt.
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Det du beskriver er faktisk ganske vanlig blant folk som har hatt en vanskelig barndom eller blitt mobbet tidlig i livet, det setter spor i hvordan man ser seg selv, hvordan man stoler på andre, og hvordan man prøver å passe inn.
Det at du har hatt en tøff oppvekst, betyr ikke at du er "dømt" til å ha et dårlig liv. Men det former deg og det kan ta tid å lære seg å forstå og håndtere det. Mange som har vært gjennom vonde ting utvikler en form for «beskyttelse» rundt seg, ofte ved å være stille, trekke seg unna, eller virke useriøs for å skjule ubehag. Det er ikke fordi du er rar, men fordi du prøver å beskytte deg.
Det du beskriver om klassen din er typisk i mange miljøer: folk får et inntrykk av deg tidlig (f.eks. “han rare utlendingen”), og selv om du har endret deg og blitt tryggere, henger det gamle bildet igjen hos dem. Det tar tid å bryte det mønsteret, og noen ganger må man faktisk ut av miljøet helt for å få en “ny start” der folk møter deg uten fordommer. At du har blitt bestevenn med en av dem viser at du faktisk kan knytte ekte bånd. Det er et sterkt tegn på at du har gode sosiale egenskaper, selv om du ikke føler det slik.
Det er mange som føler seg “bakpå” i kjærlighet og sex når de er 18. Selv om det virker som “alle” har masse erfaring, så er det ofte overdrevet. Mange juger eller overdriver for å virke kule. Det at du ikke har hatt sex ennå sier ingenting om verdien din. Du er faktisk i en alder der det å bygge selvtillit, trygghet og identitet er mye viktigere enn å jage bekreftelse.
Hvis du vil ha gode forhold, må du først bygge det med deg selv, lære deg å være komfortabel med hvem du er. Når du utstråler trygghet og ro, vil folk (spesielt jenter) begynne å legge merke til deg på en helt annen måte.
Jeg skjønner hva du mener, men verden (og Norge) er faktisk mye større enn den “bobla” du er i nå. Når du er ferdig med videregående, kan du begynne et helt nytt kapittel - ny by, ny utdanning, nye folk som ikke kjenner fortiden din. Der kan du forme ditt eget rykte og velge mennesker som faktisk passer deg.
Det du kan jobbe med fremover:
Jobb med selvbildet dit: Les, tren, finn hobbyer du liker, lær deg ting du synes er kult. Å bli trygg i seg selv gjør alt lettere sosialt.
Snakk med noen: Hvis du har mulighet, prøv å snakke med en helsesykepleier, psykolog eller rådgiver. Du har opplevd ting som fortjener å bli bearbeidet, ikke bare glemt.
Vær åpen for nye miljøer: Du trenger ikke kaste deg ut på fester, men finn steder der folk deler interessene dine - trening, gaming, frivillighet, kurs, you name it.
Ikke stress med sex eller forhold: Det kommer naturlig når du finner folk som liker deg for den du er, ikke for hvem du prøver å være.
Håper svaret mitt er til hjelp.
Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 28.10.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

