Jeg har dimma og gruer meg til å fortelle det til foreldrene mine.

Gutt, 19

Gutt 19. Jeg ble nettop dimittert av forsvaret, og dette var drømmen min jeg har stått hardt på og trent før jeg kom inn men pleide å røyke masse cannabis før jeg slutta 5 måneder før jeg skulle inn og gjorde en stor innsats, men jeg hadde en gammel pose oppi sekken som jeg glemte, jeg hadde og ble kasta ut etter en halv uke etter å ha kommet til Bardufoss og gjort masse ting, jeg skal hjem imorgen men vil ikke hjem, familien min kommer til å bli dypt skuffet og de er så glad for at jeg kom inn og spør så masse om hvordan det er hver dag, og jeg vet ikke hva jeg skal si. Hva gjør jeg, jeg er sinnsykt nede i kjelleren nå og skal flytte til en kompis som bor i Oslo imens jeg finner en måte å si at jeg ble kasta ut av militæret på.

Hei gutt 19 år.

Så leit å høre om det du opplever nå.

Jeg kan godt forstå at du er skuffet. Du som hadde lagt hardt arbeid i forkant for å gjennomføre et år i forsvaret.

Jeg kan forstå at du gruer deg litt for å møte familien din nå, og kanskje er det rett at du blir hos kameraten din i Oslo en dag eller to før du kontakter familien din. Når man er skuffet over seg selv så kan det for noen være godt å ha litt tid for seg selv før man er klar for å snakke med noen om det. Andre trenger å snakke med noen så fort som mulig for å komme seg gjennom skuffelsen sammen med andre.

Hva du enn gjør så er det viktig at du tar gode valg for deg selv nå disse første dagene. Hold deg unna alkohol og rus og kom deg gjennom dette på en god måte. Husk at man også vokser veldig gjennom motgang og nederlag. Ikke gjør det til et ytterligere nederlag med å unngå å møte sannheten og familien din.

Hopp i det når du føler deg sterk nok og klar for det, og husk å ta gode valg for deg selv i tiden fremover.

Husk at foreldre har vært ungdom selv, og de vet hva det vil si å skuffe foreldrene sine. De aller fleste foreldre elsker barna sine over alt på jorden og de vil forstå hvilken lei situasjon du har havnet i.

Jeg ønsker deg alt godt videre, og stå på for deg selv og ditt liv.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 18.1.2022