Er jeg en dårlig datter? Ønsker å gjøre mamma glad

Hei.
Så fint at du skriver til oss nå om det som er litt vanskelig med mamma. Jeg har lyst til å starte med å si: NEI, du er absolutt ingen dårlig datter for å føle på dette. Du virker som ei moden jente som er opptatt av å ha en dialog med mamma om livet ditt, og forstår at hun kan bekymre seg for deg. Du er i en alder hvor det er naturlig at man gradvis løsriver seg mer fra foreldre, og at det ikke er like enkelt/naturlig alltid å dele ting. Samtidig skriver du her at du har forståelse for at mamma har behov for å snakke med deg om hvordan du har det og hva du har gjort.

Jeg tror det kunne vært fint for deg og moren din å få snakket litt sammen om dette. Kanskje du kan fortelle henne litt av det du skriver her? At du vet at hun egentlig bare prøver å hjelpe, men at du kan oppleve at spørsmålene hennes kan bli litt for mye av det gode. Du kan si noe om at du er glad i henne og naturligvis er glad for at hun bryr seg om deg og er interessert i hvordan du har det, men at du også har behov for litt mer privatliv nå som du blir eldre. Og at dere da sammen kan finne ut av hva som kan være et godt kompromiss. Hun er tross alt mamma, og har behov for, og ansvar for at du skal ha det bra og trygt. Så det er naturlig og viktig at hun er interessert. Samtidig har du behov for mer frihet og løsrivelse nå som du blir eldre.

Jeg både håper og tror du får en god prat med mamma om dette her. Ønsker deg masse lykke til!

Hilsen psykolog ved et familievernkontor