Ingen å være sammen med. Føler jeg kaster bort ungdomstiden min

Hei

Så leit å høre at du føler at du kaster bort ungdomstiden din. Jeg skjønner at du blir lei deg av å ikke bli inkludert av vennene dine.

Er det noen av vennene dine som du har et bedre forhold til? Hva med å snakke med den vennen å fortelle hvordan du har det? Fortell at du føler deg utestengt og at du blir lei deg når du ser at de gjør hyggelige ting utenom deg. Forhåpentligvis vil de da skjønne hvordan du har det, og ikke minst gjøre noe med det. Ikke angrip vennen din, men fortell bare hvordan du har det.

Så tenker jeg at du også kan øve deg å ta initiativ. Det vil si prøv å spør om du kan være med og ta initiativ til kontakt.

Det kan også være lurt å bli kjent med nye mennesker. Selv om du er introvert vil du klare det hvis du gjør en innsats.

Noen er mer sjenerte enn andre. Først og fremst er det viktig at du aksepterer deg selv som du er. Det går naturligvis an å jobbe med at du er sjenert. Når du tar kontakt med noen du har lyst å bli bedre kjent med vil det koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Bestem deg for å snakke med noen du ikke kjenner eller ta kontakt med noen du har lyst å bli bedre kjent med. Når du er sammen med noen du ikke kjenner så bestem deg for at du også skal snakke. Lytt til de andre og kommenter hva som blir sagt eller snakk videre på samme tema. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke i klassen eller med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Foreksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du har lyst å bli kjent med nye mennesker, snakke i klassen eller starte på nye aktiviteter. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Øv deg gjerne på en samtale som du er komfortabel med, og fortell om deg selv for eksempel hva du holder på med osv. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. Når dette går bra vil du mest sannsynlig heller ikke være så sjenert som du er nå. Da har du øvd deg på at det ikke er "farlig" å snakke selv om en ikke kjenner personene fra tidligere.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du får være sammen med dine venner i helgene slik at du slipper å være alene.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no