Føler meg utestengt blant vennene mine

Hei

Så leit å høre at du føler deg utestengt blandt vennene dine. Jeg skjønner at det er vondt for deg. Samtidig så skriver du at når du er alene med noen av de, så oppleves det som om dere er veldig gode venner.

Hvis du spør vennene dine så kan det hende at de vil karakterisere deg som en god venn. Så høres det ut som du er en sjenert jente som ikke tar så stor plass når dere er mange tilstede. Det kan hende at de ikke tenker på at du ikke tar plass, og da er det naturlig at de tar mer plass.

Du har fått råd om å ta mer plass av både besteforeldrene dine og lærerne dine, men du skriver at du ikke klarer det. Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg tenker at det kan være lurt å begynne å øve deg. Øvelse gjør mester.

Noen er mer sjenerte enn andre. Først og fremst er det viktig at du aksepterer deg selv som du er. Det går naturligvis an å jobbe med at du er sjenert og det å tørre å ta plass.

Når du er sammen med noen du ikke kjenner så bestem deg for at du også skal snakke. Lytt til de andre og kommenter hva som blir sagt eller snakk videre på samme tema. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du har lyst å bli kjent med nye mennesker, snakke i klassen eller starte på nye aktiviteter. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Øv deg gjerne på en samtale som du er komfortabel med, og fortell om deg selv foreksempel hva du holder på med osv. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. Når dette går bra vil du mest sannsynlig heller ikke være så sjenert som du er nå. Da har du øvd deg på at det ikke er "farlig" å snakke selv om en ikke kjenner personene fra tidligere.

Jeg vil anbefale deg å også snakke med vennene dine en og en. Fortell at dette er vanskelig for deg, og at du ønsker at de skal støtte deg. De er opptatt av deg når dere er en og en, så det betyr nok at de liker deg. Vær ærlig med de. Da kan det hende at involverer deg mer inn i samtalene når dere er sammen.

Jeg skjønner at dette er vanskelig, men ta små steg, så kan det hende at ting løser seg og at du får det bedre.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no