Jeg vil ikke vise fjeset mitt i det hele tatt

Jente, 19

Hei, hva i alle dager gjør jeg hvis jeg ikke vil vise fjeset mitt men må fremdeles møte til timene?? Jeg holder på å bli gal, jeg har ikke lyst til å bli sett i det hele tatt, om jeg kunne bli usynlig og stum så hadde det vært best egentlig. Jeg vil ikke at folk skal kunne gjenskjenne meg, tolke meg eller oppleve at jeg finnes i det hele tatt. Er ikke lov å dekke fjeset delvis med et skjerf engang, munnbind er lovlig men bare hvis det er av helsesmessig årsak, må jeg da få fastlegen til å dokumentere at jeg lett blir syk? (Blir faktisk det) av og til kunne jeg ønske at alle sansene mine bare sluttet å eksistere. Alle kleine tingene jeg har gjort eller sagt med uhell, nei seriøst holder på å bli gal. Hva gjør jeg? Dropper ut for å starte online skole eller no sånt? Jeg tåler ikke å være rundt medaldrede lenger, det føles ut som jeg blir sett stygt på hele tiden, jeg får lyst til å kaste opp. Får nesten lyst til å mutilere fjeset mitt slikt at folk ikke ønsker å se på det av og til.

Hei.

Jeg tror det beste å gjøre hvis du kjenner det som dette er å prøve få hjelp med å tåle bli sett litt mer.

Det er ikke så realistisk å forsøke gå gjennom hele livet uten å bli sett i det hele tatt. Det er også et stort hinder for at du skal få oppleve det livet har å by på, og leve et fullverdig liv.

Jeg skjønner det kan være vanskelig å søke hjelp når du ikke vil bli sett, men det finnes løsninger for det. For eksempel behandling over nett, via video eller telefon.

Hvis du kan er det fint å få snakket med helsesykepleier, noen på helsestasjon, eller fastlegen din. Ofte er det mulig å skrive inn til disse stedene, og da kan du forklare problemstillingen skriftlig.

Jeg vil også si at det kan være viktig å huske på at det sjeldent er sånn at andre legger så mye merke til deg som du tror, og de er sjeldent like opptatt av hva du har sagt og gjort som du er.

Vi mennesker har god oversikt over oss selv, og tenker mye på oss selv og fra eget perspektiv, men da kan vi lett tro at alle andre får med seg like mye om oss som vi gjør. Det gjør de ikke, for de er også like opptatt av seg selv.

Det er heller ikke sånn at det nødvendigvis er sånn at andre tenker stygt eller dømmende om oss, bare fordi de ser på oss eller i vår retning.

Antakelig vil det være viktig for deg å få jobbet med hvorfor det å bli sett er så ubehagelig for deg, hva slags tanker du kan få når det skjer, og å øve deg på å tåle det.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper du skaffer deg hjelp med dette. Du kan også kontakte hjelpetelefoner.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 13.11.2026