Foreldrene mine er ikke sammen, men de bor sammen

Hei

Det høres ut som en vanskelig situasjon for dere alle. Foreldrene deres har ikke vært sammen på en stund, men de bor sammen. Det er naturlig at dette kan gi noen vanskelige situasjoner og opplevelser.

Jeg tenker at det er de voksne som må finne løsninger så det blir best mulig for dere. For noen familier betyr det at foreldrene flytter fra hverandre. Hvis de fortsetter å bo sammen, er det viktig at de har en plan for hvordan de skal samarbeide på en god måte.

Foreldrene dine kan få hjelp ved familievernkontor der dere bor. Ved familievernkontoret jobber det fagpersoner, og de er vant til å snakke med familier og par om skilsmisse og samarbeid. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret, og du kan snakke med dem alene.

Moren din har snakket litt med deg om ting som er vanskelig. Det er jo fint at moren din deler litt med deg, men samtidig er det ikke ditt ansvar å finne løsninger for de voksne. Det er også viktig at du kan ha et best mulig forhold til begge foreldrene dine. Noen ungdommer føler at de må velge side, men det trenger du ikke.

Det er også helt normalt å få mange tanker og følelser når det skjer store endringer i familien. Det er jo livene deres, og det er usikkert hvordan ting blir fremover. Derfor er det naturlig at du reagerer og tenker mye på dette.

Samtidig kan det være fint å ta pauser fra alle tankene. Du kan finne på noe annet, for eksempel gå en tur ut eller se noe du liker på TV. Det hjelper ofte å få tankene over på andre ting innimellom.

Det kan også være godt å snakke med noen om alt dette. Du kan snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved de fleste skolene og ved Helsestasjon for ungdom.

Husk også at hvis det er noen vanskelige situasjoner så kan du alltid ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge. Hvis faren din kjefter på deg, så er dette et fint sted hvor du kan snakke om det. Faren din har ingen grunn til å skulle kjefte på deg. Begge foreldrene dine bør snakke med deg.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no