Hopp til hovedinnholdet

Kan kroppen min huske seksuelle overgrep som jeg ellers ikke husker?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Kjære ung.no. takk for at dere tar dere tid til å svare på spørsmål og lytte til alle oss som sitter med dype tanker. Jeg er en jente på 23 år som har tilbakevendende tanker og følelser angående voldtekt. Det var først da jeg var 13 år at jeg merket at noe var galt. Jeg mastruberte for første gang, fingret meg selv. Alle venninnene mine hadde gjort det og, det var vist ”det normale” å gjøre hadde jeg inntrykk av, og det skulle være godt. Men det jeg opplevde når jeg fingret meg og spesielt når jeg tok på puppene mine, var ikke godt. Jeg fikk en følelse, som jeg, ikke før mange år etter, forstod, var en form for angstanfall. Jeg følte et sug i magen, som om noen lå oppe på meg med hele sin kroppstyngde, jeg følte jeg ble sugd inn i et tomt intet og en følelse av total håpløshet og sorg, fylte meg. Følelsene kom nesten med en gang jeg begynte å beføle meg selv og uten at jeg skjønte noen ting, begynte jeg å gråte taust. Etter dette spurte jeg venninner om de alltid følte at fingring var godt, og alle sa at det var det. Så jeg ble så redd for denne rare opplevelsen, at jeg holdt meg fra å fingre, max en gang i året frem til jeg var 19 år. Jeg hadde også i denne tiden veldig angst for gutter, uten at noen har gjort annet enn å mobbe meg litt fordi jeg var tykk. Jeg fikk allikevel en merkelig klaustrofobisk følelse når gutter prøvde komme nære meg. Jeg begynte oss psykolog da jeg var 19 fordi jeg hadde blitt plaget av mange tankerom mange forskjellige ting, i lang tid. Jeg ble slått av faren og moren min da jeg var liten. Pappa var veldig sint og gav mye ris. Jeg begynte ha drømmer om voldtekt da jeg var 8 år, uten at jeg kunne huske å ha sett sex på tv.. eller på noen som helst måte, ha lært hva voldtekt var… hvordan kan dette dukke opp i hodet mitt når jeg var 8 år om jeg ikke har opplevd noe? Senere har jeg fått vite mer og mer om familien min og mine nærmeste, som har skremt meg. Da jeg var 15 år ble bestevenninnen min voldtatt på bursdagen sin, jeg kom til og med inn i rommet da det skjedde, men skjønte ingenting, hun var så full at hun ikke sa nei… De siste to årene har jeg blitt mer kjent med store søsteren min også.. som har fortalt meg en urovekkende ting, som på en måte lot mange biter falle på plass for meg. Hun fortalte at da hun var 8 år, ble hun antastet og fingret av vår ste-bestefar, jeg var da 3 år. Hun har bare fortalt det til meg, (han er død nå). Hun fortalte hun prøvde å beskytte meg mot han. Han bodde i lofts leilighet vår frem til jeg var 6 år. Jeg kan ikke huske at han noensinne har gjort noe mot meg. Da jeg var 15 år fikk jeg også vite at min barndomsvenninne ble voldtatt av sin storebror fra hun var 3 til 10 år, jeg lekte mye med dem helt fra jeg var liten. Mitt spørsmål er: Er det mulig at mine drømmer og fysiske reaksjoner, er minner som kroppen har etter noe ubehagelig som skjedde? posttraumatisk stress? Jeg har snakket med flere psykologer om dette og de sier at en i 95% av tilfellene kan huske det om en har blitt voldtatt. jeg husker ingenting, men så husker jo vanligvis ikke barn doktor leker de har med andre barn heller da. Er det mulig at kroppen min husker noe som hjernen min ikke husker. Eller er det mulig jeg har sanset omgivelsene rundt meg, at det har skjedd ting rundt meg. Jeg har et godt liv nå med en kjæreste jeg elsker og jeg skal vel egentlig være glad jeg ikke husker noe, om det skulle ha skjedd noe… Men en annen viktig grunn til at jeg spør er også fordi jeg opplever at jeg blir sexuelt tent av tanken på voldtekt av jenter. Bare i hodet mitt og drømmer da… når jeg leser innleggene her blir jeg kvalm og begynner automatisk å gråte, og føler meg, som dem på en rar måte...er ikke det også en litt vel heftig reaksjon om jeg ikke har opplevd noe slikt selv?? Jeg har som sagt snakket med flere psykologer om dette og volden jeg opplevde som yngre. Jeg vil også si til alle der ute som er redde, at det nytter å snakke med voksne om det, det nytter å få hjelp. jeg har fått mye hjelp og støtte og blitt tatt særiøst av helsesøster, skole rådgivere og psykologer, derfor er jeg veldig lykkelig med livet i dag på mange måter og har funnet meg selv og fått et nytt liv, men jeg mangler svar på disse siste spørsmålene. og akkurat disse spørsmålene føler jeg liksom ikke at hvem som helst kan svare på, jeg vet jo ikke svarene selv en gang, har vurdert hypnose… selv om jeg ikke ville likt å vite noe fryktelig som kanskje har skjedd, så kjenner jeg på meg at jeg trenger svar.. det er noe urolig inne i meg som liksom aldri gir seg. Mvh En som vet at det nytter å spørre:)

SVAR

Besvart 23.05.2010 22:08:47
account_circle