Faren min døde da eg var veldig liten.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg forstår veldig godt at du synes dette er vanskelig og vondt. Du har mistet pappaen din, og det setter spor i kropp og sinn. Og kanskje er det slik at det kjennes ekstra vanskelig for deg siden du var såpass liten da dette skjedde og minnet om han blir vagere ettersom tiden går.

Jeg vil anbefale deg å snakke med mamma om det du tenker og kjenner på. Hun og du kan ha gode samtaler om pappa, om hvem han var, minnene om ham og hva han betyr for deg nå, minnene som falmer og om savnet. Dette er viktige temaer for deg, og kanskje spesielt nå som du er i fase i livet der dette med familierøtter og nære relasjoner blir viktig for deg og de rundt.

Det kan også være godt for deg å ha noen å prate med. Eksempelvis kan enten Helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen være gode hjelpere for deg nå og fremover. Helsestasjon har åpent i sommerferien, eller du kan vente til skolen er igang igjen og ta kontakt med helsesykepleier. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe med de tankene og følelsene du har, og du kan få det bedre og forstå deg bedre på tapet, sorgen og savnet etter din fars bortgang.

Det å være åpen og ærlig om at du har mistet pappaen din kan også være lurt, tenker jeg. Fortell vennene dine om hva du har erfart. Jeg er helt sikker på at du vil få mye støtte og varme fra de rundt deg. Og, dersom de rundt deg kjenner til din historie, så vil det også være enklere for de å forstå at det kan bli ekstra vondt for deg i perioder.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen