Opplever sorg etter at venn døde i ulykke. Sliter med dødsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Så trist å lese at du har mistet en venn fra klassen din i en ulykke. Det er tungt å miste noe som man kjenner slik du har gjort når vennen din døde i en ulykke. Selv om du ikke kjente han så godt så kjenner du i dag på både sorg og savn.

Det du skal gjøre er å tillate deg å være i sorg etter tapet av vennen din. Det kan ta lang tid å bearbeide en slik sorg. Noe av det viktigste med sorgen er at den skal minne oss om den vi har mistet. Men sorgen skal også minne oss om at vårt liv MÅ gå videre, uten den vi har mistet. Det kan noen ganger oppleves kjempetøft. men jeg vet at de fleste kommer seg gjennom en slik sorgprosess. Men det kan ta litt tid!

Det er viktig at du får ut noen av de sterke følelsene, og det er veldig bra at du skriver inn til oss her i ung.no, og på den måten få beskrevet noen av følelsene dine. Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre, din familie og dine venner. Du trenger de nå og jeg vet at det å snakke med sine nærmeste vil være til god hjelp for deg.

Ikke gå alene med sorg, savn og vanskelige tanker og følelser. Når du opplever at livet er vanskelig kan det også være lurt å ha noen andre enn venner og familie å snakke med. Det kan være lurt at du også snakker med helsesykepleier, enten på skolen der du kanskje går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan f.eks. ta et skjermbilde av det du har skrevet og vise dette bildet til de du snakker med.

Tiden leger ikke alle sår, slik det ofte hevdes, men tiden gjør det lettere å leve med savnet og sorgen. Du vil komme deg gjennom dette, men det kan ta noe tid. Det er derfor viktig at du har flere du kan snakke med.

Du skriver også her at du sliter med dødsangst. Det kan være at denne angsten har blitt sterkere etter at klassevenner din døde. Det er er helt normalt at du tenker mer på og er mer redd for døden når noe tragisk har skjedd nylig. Men jeg tror at disse tankene og denne redselen vil ble bedre når det går mer tid siden han døde. Da vil du tenke mindre på døden og være mindre redd for deg. Jeg skal uansett fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en voksen eller en fra helsevesenet, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg håper at du snakker med noen slik jeg har anbefalt deg her om både sorg og dødsangst. Da vil du få det bedre med deg selv på sikt. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no