Bekymret for familiens økonomi. Føler at ingen ser henne. Har dødsangst.
Jente, 15
Har aldri hatt det så drit før og har ingen å snakke med. Har så mange søsken og ikke nok tid for meg. Vil bare at ho skal vite kordan e har det, det er for masse å bære på og for masse å tenke på. Vår økonomi, dødsangsten e får, all stresset osv. Har ikke lyst å gjer noe, mister motivasjonen og føler stress for familien. Vil bare sovne og aldri vokne opp. Vil bare ha et vanlig liv, og foreldre som ikke er fattige og som eg ikke får oppmerksomhet av fordi eg er eldst.
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Det må være tungt å både være bekymret for familiens økonomi, slite med angst og vanskelige tanker og følelser, og også føle at ingen ser deg i familien.
Familiens økonomi er er noe jeg kan forstå at bekymrer deg men samtidig så er ikke dette noe en 15 åring skal måtte bekymre seg over. Dette er ikke et ansvar som ligger på dine skuldre. Kanskje du har hørt de/dine foreldre snakke om noe? Det kan være lurt at du snakker med de om det du er bekymret for. De vil kunne trygge deg og forklare deg slik at du ikke er så bekymret mer.
Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne dine foreldre og helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.
Du skriver her at du sliter med dødsangst. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.
Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.
Det å få snakket om dette problemet med noen voksne, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.
Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.
Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.
Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!
Jeg synes du skal snakke med noen voksne om det du er redd for i forhold til døden, bekymringer om økonomi og at du ikke føler at noen har tid til deg i familien. Snakk med helsesykepleier og dine foreldre. Vis som nevnt tidligere de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.
Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.
Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 30.8.2023
Oppdatert: 30.8.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







