Venninne døde i ulykke. Sliter med dødsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Så trist å lese at du har mistet en venninne i en ulykke. Det er tungt å miste noe som var deg nær og selv om dere ikke lengre var bestevenninner så var du nok fortsatt glad i henne og du har mange gode minner fra deres vennskap. Du er derfor naturlig at du er i sjokk og sorg nå.

Det du skal gjøre er å tillate deg å være i sorg etter tapet av venninnen din. Det kan ta lang tid å bearbeide en slik sorg. Noe av det viktigste med sorgen er at den skal minne oss om den vi har mistet. Men sorgen skal også minne oss om at vårt liv MÅ gå videre, uten den vi har mistet. Det kan noen ganger oppleves kjempetøft. men jeg vet at de fleste kommer seg gjennom en slik sorgprosess. Men det kan ta litt tid!

Det er viktig at du får ut noen av de sterke følelsene, og det er veldig bra at du skriver inn til oss her i ung.no, og på den måten få beskrevet noen av følelsene dine. Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre, din familie og dine venner. Du trenger de nå og jeg vet at det å snakke med sine nærmeste vil være til god hjelp for deg. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmete helsestasjon og fastlegen din.

Du skriver her at du etter ulykken har blitt redd for at du eller de du er glad i også skal dø. At du får slike tanker og angst tenker jeg er normalt siden du nettopp har fått vite at venninnen din døde i en ulykke. Slike opplevelser kan sette i gang slike tanker og angst hos de fleste av oss, men jeg vet at de fleste opplever at denne angsten er noe som gir seg med litt tid. Når det går noen uker og måneder siden ulykken skjedde så vil du nok mest sannsynlig ikke lengre tenke like mye over døden og være redd for at du eller noen du er glad i skal dø.

Når det gjelder dødsangst så kan jeg fortelle deg litt om denne typen angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med noen som f.eks. helsesykepleier og fastlegen, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste. For angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe slik at man får noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller at du eller noen du kjenner kan dø, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg vil avslutningsvis tipse deg om noe som heter tankestopp. Hvis du vil bli kvitt de plagsomme tankene, kan du jobbe med dine egne tanker omkring dette og tankefokuset du har på din indre tankeverden.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og fokusere på og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker og oppmerksomhetsfokus som er mer positive for deg når de plagsomme tankene kommer over deg. Hvis du prøver å unngå og tenke disse plagsomme tankene, så kommer slike tanker bare til og bli mer påtrengende. La bare de uønskede tankene komme, og se på dem som skyer som driver forbi oppmerksomheten din, akkurat som skyer på himmelen som driver forbi. Hvis de ikke driver forbi av seg selv, men stopper opp i hodet ditt, kan du iverksette tankestopptiltak.

Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Jeg foreslår at du lager en skriftlig plan for hvordan du kan avlede tankene dine og oppmerksomhetsfokuset du har på de plagsomme tankene dine. Du irriterer deg over disse tankene fordi du lar oppmerksomheten din stoppe opp ved dem. Hvis du aktivt jobber med å flytte oppmerksomheten og tankene raskere over på noe annet, så kommer du til å irritere deg mindre og mindre over slike rare, plagsomme tanker som dukker opp av og til.

Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og kan endre tankemønsteret ditt. For å få det til og virke er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang et negativt, plagsomt og uønsket tankefokus dukker opp.

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til framover, og håper at din dødsangst blir mindre og mindre etter som tiden går. Jeg er enig med Wilhelmsen i at det er tungvint å skulle bruke energi på bekymringer for forhold som en ikke kan gjøre noe med. Døden er vel nettopp et slikt forhold?

Jeg håper det vil hjelpe deg å snakke med noen om hva du sliter med, som du kan bruke som en støttespiller og samtalepartner. På den måten kan du få hjelp til å endre på din engstelighet knyttet til døden og ha noen å snakke med om sorg etter at venninnen din døde.

Jeg har lagt ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no