Hopp til hovedinnholdet

Jeg og mamma krangler mye, at det kan av og til ende opp med at ting blir kastet, at vi slår hverandre og er frekke med hverandre

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei, Nå i det siste har jeg hatt flere krangler med mamma. Pappa er tolk og er ofte ute og reiser, og jeg synes alt er bedre når han er hjemme. Kranglene med mamma er mange, men ikke alltid så like alvorlige. Når vi først begynner å krangle skikkelig, kan både hun og jeg komme til å kaste ting, men hun har slått meg, knepet meg og kastet ting. Det siste hun kastet var en stol, den ble fullstendig ødelagt. Det verste jeg har gjort er vel å knuse et lys.. Noen ganger er ikke kranglene om noe veldig spesielt. Men når det først er noe, kan jeg komme med en frekk kommentar, og da blir hun skikkelig sur, hever stemmen og sier at hun forventer at jeg skal oppføre meg skikkelig, snakke pent, smile og at hun ikke tolererer hvordan jeg oppfører meg. Jeg har mange venner, gode karakterer og har ikke kommet i trøbbel på noen måte. Så jeg skjønner ikke hvorfor hun rett og slett klikker etter bare en frekk kommentar eller at jeg ikke svarer, når hun roser meg ellers. Vi kan begynne å krangle om det meste egentlig. Forrige krangel var da jeg hadde kjøpt fire bøker som jeg nevnte for mamma. Da hun spurte hvem de var til, sa jeg at de er til dem som vil lese dem. Og søstra mi hadde ønsket seg de bøkene en gang, så jeg tror mamma trodde at bøkene var til henne, men det var de ikke. Jeg villle også lese dem, og jeg var allerede ferdig med en. Hjemme fortalte mamma til søstra mi at jeg hadde kjøpt fire bøker til henne, og da ville hun ha dem med en gang. Så da gikk hun opp på rommet mitt og spurte om hun kunne ta dem. Og da svarte jeg at jeg holder på med dem, og at de ikke var til henne, men at hun kunne ta den første boka. Jeg tror ikke hun hørte det siste, så hun ble kjempesur og fortalte en overdrivende, sprø versjon av det som faktisk skjedde. Mamma tror alltid på henne, så da kom hun opp til meg og sa at hun ikke tolererer slik oppførsel. Da sa jeg at jeg svarte et skikkelig svar, men hun trodde ikke på meg. Da svarte jeg at hun ikke var hemma, så hun kunne vel klare å gå bort og ta en bok, uten å få hjelp. Da fløy mamma i taket og gjentok igjen og igjen at hun ikke tolererer slikt og hva hun forventer av meg. Jeg avbrøt henne mens hun sa det for tredje gang, og da ble hun enda surere. Så sa jeg ett eller annet dumt, som "det høres ikke ut som om du vil ha meg her, så da kan jeg vel bare gå ut og sove i skogen i natt, da." Da ble hun enda surere og fortsatte igjen med hva hun tolererer og ikke. Jeg orket ikke å høre på, så jeg låste meg inn på badet. Da gikk hun ned. Mens krangler pågår, føler jeg at jeg har rett og mamma feil, men etter på tenker jeg det motsatte, eller at jeg "made a mountain out of a molehill", men jeg har på ingen måte lyst til å si unnskyld til henne. Jeg har ikke lyst til å gå til helsesøster eller noe, for jeg har nylig flytta hit og jeg vil rett og slett ikke. Pappa er tolk og er ofte ute og reiser. Jeg lurer på hva som kan hindre slike håpløse krangler i å oppstå og ellers tips om dette. Hilsen Synne, jente på 13 år.

SVAR

Besvart 09.06.2013 21:49:48
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Gruer du deg til å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting? Kanskje er du redd for hvordan de skal reagere?

 

Les mer
attach_file

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

 

Les mer
attach_file

Kaos i hodet og følelser som koker?

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

 

Les mer
account_circle