Hopp til hovedinnholdet

Konflikt hjemme og stefar som klår på meg.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er ei 15 år gammel jente som opprinnelig kommer i fra sør-asia, men har bodd i norge siden jeg var 7 år. Før så bodde jeg med familien min i asia, men flyttet til norge fordi mamma fikk seg en ny mann. Jeg og stefar har et veldig rart forhold. Noen ganger er vi gode venner, andre ganger krangler vi av de minste ting. Vi krangler nesten hver eneste dag, noe som får meg til å gråte hver gang og såre mamma. Det er alltid min feil at vi krangler, føles det som, og jeg har bare lyst til å ta livet av meg rett som det er. Når stefar blir veldig sint, roper og skriker han og dytter meg ned i gulvet eller i veggen. Når dette skjer gjør mamma ingen ting. Ofte prøver hun å beskytte meg og stå på min side, men dette ender som regel opp med at de begge krangler sammen og alt ting blir enda verre. Noen ganger sier han at han ikke vil ha meg i huset lenger, og at jeg bare kan flytte hjem igjen til der jeg kommer fra. Hvis jeg bare hadde vært smart nok, unngått å skapt problemer for andre hadde nok ingen ting av dette vært nødvendig. Jeg hadde nok heller ikke trengt å sitte her idag å skrive til dere, men det er akkurat det jeg gjør. Jeg orker rett og slett ikke mer. Noen ganger er det som om han plager meg bare for å ha noe å krangle med meg om. Han sier at jeg er lat og må gjøre alt husarbeidet, men selv sitter han bare å ser på tv å spiser når han sier det. Jeg kan ikke svare han tilbake, for da klikker det for han. Har gjort det en gang før, og da sa han at han hadde vært på jobb og skaffet penger til familien og ba meg holde kjeft. Han klår også veldig mye med kroppen min, og snakker for det meste om sex, pupper og rumper. Han tar meg også ofte på rumpa, mamma og jeg har sagt at han skal slutte hver gang han gjør det og slår eller dytter vekk hånda hans, men det hjelper IKKE. Det er rett og slett ekkelt, og han får meg til å føle meg veldig ubehagelig. Jeg har prøvd å gjøre noe med det, og sagt til han at jeg snakke om dette til helsesøster hvis han ikke slutter, men det endte bare opp med at han klikka og kasta en ting på meg. Etter det bestemte jeg meg for å ikke si det til noen, for det ville bare skapt mere problemer. Han driter også i om mamma ser det, og bare klår på hvor han vil og blir sur hvis jeg begynner å grine over det. Jeg greier ikke å beskrive hvor vanskelig, og ikke minst hvor vondt jeg har det hjemme. Har det så vondt at jeg vurderer å flytte hjem igjen til hjemlandet mitt, men jeg vet det kan bli vanskelig for meg. Jeg er redd det kommer til å gå utover utdanningen min. Jeg er veldig flink på skolen, helt topp i klassen og scorer seks på omtrent alle prøver og tentamen jeg har hatt. Jeg jobber veldig grundig med skolearbeidet mitt og satser på en bra karriere. Men siden jeg ikke kan lese eller skrive på morsmålet mitt, har jeg tenkt at det blir vanskelig å gå på skole i hjemlandet mitt på stedet der familien min bor, siden jeg bare leser og skriver på engelsk og norsk. Samtidig har jeg ikke noe lyst til å bo hjemme i Norge lenger. Å få et plass å bo i hjemlandet blir nok ikke noe problem, for jeg har et veldig stor familie der som er veldig glade i meg, og jeg savner dem og hjemlandet mitt mere enn du kan tro. Jeg får bare sett dem hvert 3 tredje år eller lengre. Mamma kan ikke flytte tilbake fordi hun har fått barn med stefar, så det blir bare meg.Dessuten behandler han broren og moren min så mye bedre enn han gjør med meg. Hva slags muligheter har jeg, og hvordan skal jeg løse dette problemet? Hvordan blir det med studiene mine? Hilsen en ambisiøs jente

SVAR

Besvart 18.06.2013 15:05:12
account_circle