Hopp til hovedinnholdet

Pappa har vært slem og skummel hele barndommen min

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg har gjennom hele oppveksten følt at pappa har vært slem og skummel. Jeg og min tre år eldre bror satte ofte å tjuvlyttet mens mamma og pappa kranglet, og pappa var alltid høylytt og urimelig. Etter hvert som vi ble eldre ble han bare mer urimelig, og han rettet seg mot oss, og beskyldte oss for ting han ikke kunne begrunne. Ting som at vi gjorde for lite husarbeid, fikk han til å kjefte ut av proposjoner. Nå er broren min i militæret og jeg er alene hjemme med foreldrene mine. Han er utrolig oppgitt over at jeg gjør for lite husarbeid, selv om jeg føler jeg gjør det en 18-åring bør gjøre. Det værste er likevel at han er helt urimelig og snakke med. Han er konstant i amper stemning, og når vi først begynner å krangle kan han ikke være saklig eller begrunne påstandene sine. Han er som en stor, grinete 6-åring. Jeg er også bekymret over alkohol-inntaket hans, han drikker ofte i hverdagene, og blir mye lettere sur når han drikker. Vi kan ha en koslig kveld, også plutselig gjør han eller sier noe sarkastisk/stygt, og når vi spør hva han mente sier han "HOLD KJEFT!" eller noe lignende. Vi hadde nylig han stor krangel. Jeg fortalte ham for første gang hvor slem jeg syntes han var under oppveksten, at han ikke kan begrunne sine påstander, og at han heller ikke gjør så mye husarbeid. Etter at vi begge var rolige foreslo jeg at han kan varsle fra når jeg skal gjøre noe, og at jeg selv kan ta egne initiativ. Men han viste ingen tegn til anger, eller beklagelse. Jeg føler jeg er utrolig tolerang til dårlig oppførsel, og hever meg ofte over hans nivå, men nå kjenner jeg at jeg ikke klarer mer. Han er utrolig frekk, virker sur hele tiden, og har absolutt ingen form for refleksjon over egen oppførsel. Det er over min forståelse hvorfor de fortsatt er gift. Han er like ille mot henne, og hun sier sjelden ifra. De gikk også gjennom et utroskap (mamma, fordi han var verre da) da vi var små, som vi fant ut senere. Føler meg helt fortapt, å prate hjelper ikke i det hele tatt! Er det noe annet jeg kan gjøre?? Det er liksom ikke så alvorlig at noen må bryte inn, men det skal jo ikke være slik heller!

SVAR

Besvart 26.09.2013 20:06:14
account_circle